Tilbake til forsida

Olje, mat og opprør

Av Jan Herdal
Publisert 22. februar 2011   Sist oppdatert: 23. februar 2011

Jeg har lenket til et nytt nettsted, Peak Generation. Det er et sted som forsyner oss med analyser og sammenhenger som norske markedsretta medier omhyggelig forskåner sine lesere fra.

I en fersk artikkel peker skribenten Matthew Wild på de mange likhetstrekk mellom inngangen til 2008 og 2011. Oljeprisen galopperer. Økende fattigdom og sult medfører økende sosiale spenninger, uro og opprør i en rekke land. Økonomien vakler.

I Norge begrenser medieanalysen seg stort sett til at "vi" vil tjene 50-100 milliarder ekstra i 2011 på dagens oljepris. At den samtidig er i ferd med å rive i filler den globale økonomien Norge har gjort seg avhengig av, synes ikke å være av betydning.

En analyse på nettstedet til ASPO-USA peker på at Egypt er et klassisk eksempel på at oljeeksporten faller langt raskere enn produksjonen, fordi landets eget forbruk øker. Dette har store økonomiske konsekvenser.

Slike NED-prognoser (Net Export Decline) basert på eksportlandmodellen er et praktisk talt ukjent begrep i Norge.

I to andre kruttønner i området, Algerie og Libya, har oljeutvinninga ifølge IEA passert toppen og falt markant. Også disse land er preget av sterk befolkningsvekst, privatisering og derav følgende økende økonomiske og sosiale forskjeller og spenninger.

Egypt har gått raskt fra netto eksportør til netto importør av olje, bl.a. som følge av en befolkningseksplosjon. Landet kan ikke lenger betale drivstoff- og matvaresubsidier. Det har opparbeidet en massiv gjeld på 90 pst. av BNP, og vestlige kreditorer har som betingelser for lån gjennomtvunget omfattende privatisering av offentlig eide bedrifter.

Privatiseringen har nøyaktig samme, tilsiktede og planlagte virkning som overalt ellers i verden - større forskjell på fattig og rik. Når samfunnskaken krymper og de rike samtidig tilraner seg stadig mer av den, blir situasjonen ekstra eksplosiv.

Europas mange "demokratiske" Mubaraker og Ghadaffier går nå på gummisåler. De støtter sine diktatorer i Midtøsten fordi de er redde for oljeforsyningen, men også fordi de åpenbart frykter eksemplets makt. Sveriges utenriksminister Carl Bildt uttaler at det som trengs nå er stabilitet, og ikke stillingtaken.

Fra venstre: Jens Stoltenberg, norsk sosialdemokrat, Hosni Mubarak, egyptisk sosialdemokrat, Pierre Claver Maganga Moussavou, gabonesisk sosialdemokrat, trofast støttespiller for Bongo`ene i alle år, og belønnet med flere ministerposter.

I det vesle vestafrikanske landet Gabon har oljeproduksjonen falt jevnt fra en topp på 370 000 fat/døgn i 1997 til under 230 000 i 2010. Landet var "stabilt" styrt av diktatoren Omar Bongo i 43 år til han døde i 2009, da sønnen Ali Ben Bongo overtok. Fattigdom, arbeidsledighet og korrupsjon forverres, og økende protester slås ned med hard hånd.

På USAs utenriksdepartementets nettside heter det at "Relations between the United States and Gabon are excellent" og at "the United States provides military training to members of the Gabonese armed forces each year." Også franske tropper fins fortsatt i den tidligere kolonien.

Stabilität über alles.

Politikken er redusert til et latterlig skuespill som ikke lenger kan dekke over at parasittenes ENESTE målsetting er å berike seg sjøl. Det inkluderer vår egne yndige narrer som kjører rundt i sine svarte limousiner på skattebetalernes bekostning.

Belgia har vært uten regjering i 8-9 måneder - og ingen merker forskjellen. Vi noterer at Europaråd-fyrsten Thorbjørn Jagland har dratt til Tunisia for å redde landet ved hjelp av parlamentarisk demokrati.

Fra det parlamentariske demokratiet Irland emigrerer nå 1000 mennesker i uka. Parlamentarismens fødeland Britannia, et europeisk skrekkeksempel på rask NED, er på veg ut i det totale økonomiske kaos. Det konstitusjonelle monarkiet Norge ligger noen år etter i løypa.

De som ikke leverer, faller - enten de kaller seg demokrater eller ikke.

Det er ikke bare nervøsitet som er årsak til en Brent-pris som i skrivende stund har passert 106 dollar fatet.

Bloomberg Businessweek rapporterer at global oljeutvinning falt med 14 prosent i desember i forhold til måneden før. Dette var laveste produksjon siden 2002, og hovedårsaken er fallende utvinning utenfor OPEC, særlig i Latinamerika.

Var det ikke Brasil som skulle frelse verden?

OPECs nettoeksport falt med 2 prosent. OPECs medlemsland bruker 1/3 av sin olje sjøl, og andelen øker. Saudi-Arabias egne beregninger går ut på at landet i 2028 kommer til å bruke over 8 mill. fat oljeekvivalenter pr. dag, omtrent tilsvarende total egenproduksjon i dag. Tallet i seg sjøl er bare tøys, men det illustrerer utviklinga.

---

I Sverige har en undersøkelse avdekket at landets tre ledende monopoler innen kraftforsyninga - Vattenfall, Fortum og E.on - har en profitt på over 3 millioner svenske kroner pr. ansatt, ti ganger så mye som gjennomsnittet i svenske bedrifter.

Det er rimelig å tro at situasjonen er omtrent den samme her til lands. Den nye tronarvingen av Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, fikk en begynnerlønn på 4,5 mill. kroner da han ble kronet i april i fjor.

Husholdningene betaler gildet. Avgifter er flat skatt. Du betaler like mye uansett inntekt. Hva skal blårussen med privat næringsliv, når de med de såkalt rødgrønnes velvillige bistand har overtatt hele statskassen?