Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida

Vanvittig billig olje

Den geopolitiske pendel svinger: Jeg holder på å videreformidle disse grafene fra IEA i et fåfengt forsøk på å vise hva det hele handler om. Jeg beklager, men jeg greier ikke å gjøre det tydeligere. Kurven viser at OECDs oljeutvinning har falt med ca. 3 mill. fat/døgn eller med 13 prosent i løpet av de siste 10 åra. I samme periode har den globale oljeutvinningen økt.

(13/9-07) Den som besøker dette nettstedet vet hva vi mener om oljesituasjonen. Verden er kommet inn i en fase hvor oljen vil bli en gradvis dyrere knapphetsvare. Utviklinga vil ramme matproduksjonen, og etter hvert umuliggjøre luksusfenomener som massebilisme, luftfart og cruiseturisme.

Av Jan Herdal

Hvis verden hadde vært styrt av en ansvarlig ressurstenkning, hadde overnevnte luksusfenomener for lengst vært forbudt, eller i det minste sterkt begrenset, av hensyn ikke bare til kommende generasjoner, men også vår egen framtid. Det er ikke lenger unna.

Det er likevel alltid nødvendig å skille hummer og kanari, i et forsøk på å få fram en mest mulig riktig analyse. Så: En betydelig del av den tilsynelatende sterke oljeprisveksten vi i øyeblikket ser reflekterer også dollarens pågående sammenbrudd som global valuta. Det er for så vidt to sider av samme sak. Med 5 prosent av verdens befolkning forbruker USA 25 prosent av verdens olje, og importandelen pendler rundt 65 prosent. Det er lenge siden de egentlig hadde råd til det.

Å følge dollarkursen de seinere åra, er som å kjøre berg- og dalbane, noe som gir godt grunnlag for "kreativ" kryssklipping og delanalyser, men for å plukke ut et tidsrom:

I løpet av de fem siste åra har dollaren falt fra 7,6 NOK til dagens 5,6, et verdifall på over 24 prosent. Ser vi på forholdet dollar/euro, har sistnevnte i samme periode styrket seg fra under 1 til 1,40 dollar, et enda mer dramatisk fall for dollaren på, for å være nøyaktig, nesten 43 prosent.

I løpet av denne tida inneholder altså økningen i oljeprisen i dollar en inflasjonskomponent på 24 prosent i forholdet USD/NOK, og hele 43 prosent i forholdet USD/euro.

I øyeblikket akselererer dollarfallet. Det er fordi USAs økonomiske krise i virkeligheten ikke lenger er til å løse, og landets sentralbank har "valgt" dollarfall framfor renteøkning. Vi snakker om valg mellom pest og kolera, i påvente av den endelige nedsmeltingen.

For å forenkle saken, noe som dessverre alltid er nødvendig for å få fram poenget, kan vi si at siden oljen sommeren 2006 for første gang vaket rundt 80 dollar fatet, har dollaren falt med ca. 10 prosent mot NOK. Igjen: Dette er litt avhengig av det tidspunktet du velger, men det er nok ikke å ta for sterkt i, snarere det motsatte.

Skal oljeprisen i forhold til NOK være like høy i dag, må den altså opp mot 90 dollar fatet. Målt i forhold til euro må den koste nesten 100 dollar fatet.

Men for ikke å hekte seg for mye opp i detaljer, komma, desimaler og tidsluker og oppsummere mer generelt: Dollaren svekkes, og dette kommer til uttrykk også i oljeprisen.

Dette kan også sies på en annen måte: I et stadig mer desperat kappløp med tida, et kappløp de er dømt til å tape, trykker amerikanerne økende berg av stadig mer verdiløs dollar for å forsøke å opprettholde sin alt for oppblåste andel av verdens oljekonsum.

Alt dette bare for å sette tingene inn i sitt riktige perspektiv. For vær ikke redd, oljen kommer til å bli dyr nok, og det kommer til å skje fort nok. Pr. i dag er den imidlertid fortsatt vanvittig billig, og det kan bare skyldes at verden ennå ikke har oppdaget den reelle situasjonen.

Det er halsbrekkende ting som nå foregår i internasjonal økonomi, og farten er nesten den mest skremmende. Sett på en slik bakgrunn er det direkte surrealistisk å være vitne til en norsk "valgkamp".

Her hvor jeg holder til, tok Høyre og det såkalte Frp 14 av totalt 29 mandater i kommunestyret. Topprioriterte saker er videre utbygging av kjøpesenteret og motorvei gjennom dalen.

For å forsøke å dekode nyspråket som mediene bruker på den globale økonomiske utviklinga (i den grad den i det hele tatt omtales):

Dollarens fall er et resultat av ressurskrisa, ikke omvendt. Og dette er viktig å være klar over. Å trykke penger uten reell dekning i ressurser og dermed produksjon, kan bare produsere INFLASJON.

Den såkalte finanskrisa er bare en representasjon av virkeligheten, på samme måte som penger - forhåpentlig og i beste fall - er en representasjon av reelle verdier.

I en verden som synes hysterisk fokusert på symboler er det dessverre lite håp om å vente seg reelle løsninger. Sannheten er at de kommer til å koste blod, svette og tårer, og hvilken karrierepolitiker våger å innrømme noe slikt?