Tilbake til forsiden

 

 

 

Bare veksten i oljeforbruket
i 2017 kunne ha levert nesten like mye strøm som
all installert vindkraft i verden.

 

 

Litt proporsjoner, takk


Teoretisk strømverdi av det økte oljeforbruket i 2017 var nesten 10 ganger så høy som nyinstallert vindkraft, og tilsvarte nesten all installert vindkraft i verden.

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
18. mai 2018

Ifølge det internasjonale energibyrået IEA økte verdens oljeforbruk med 1,6 mill. fat/døgn i 2017, tilsvarende ca. 580 mill. fat i løpet av året. Omregnet til elektrisitet blir det 985 TWh etter standard konverteringstabeller.

Slike konverteringer er teoretiske, i den forstand at de ikke tar hensyn til faktisk virkningsgrad innen ulike bruksområder. Virkningsgrad er et komplisert emne. I moderne kraftvarmeverk som fanger opp spillvarmen, vil oljens teoretiske varmeinnhold kunne utnyttes til 90 prosent.

Brukt på denne måten, ville 580 mill. fat olje ha gitt 800-900 TWh strøm. I dag brukes det lite olje til kraftproduksjon. Mye går til transport, der virkningsgraden er langt lavere. Dette nevnt bare som et eksempel. Med gryende oljeknapphet til andre formål er det neppe en god idé å gjenopplive oljekraftverkene.

Moderne varmekraftverk som utnytter spillvarmen har høy virkningsgrad, men mye strøm går tapt både i nettoverføringen og i bruk. Teoretisk greier f. eks. en moderne elbil å utnytte ca. 70 prosent av kraftverkets strømproduksjon til framdrift. I praksis ser vi at elbilers kjørelengde langt på vei halveres under norske vinterforhold. Elektriske apparater i husholdet kan ofte ha lav virkningsgrad.

Vindturbiner utnytter bare 40-45 pst. av vindens teoretiske effekt.

En fordel med varmekraft, samt vannkraft, er at den er regulerbar og kan leveres når det er bruk for den, ikke bare når vinden blåser. Også dette er en form for virkningsgrad. Bare nevnt som et argument mot ustabil kraft, og ikke for nye oljekraftverk.

Ifølge Global Wind Energy Council ble det installert 52,6 GW ny vindkraftkapasitet i verden i 2017. I EU leverte 177 GW samlet installert vindturbineffekt 336 TWh kraft i 2017 (vel 15 GW eller en snau tiendepart av dette ble installert i 2017). Om vi bruker denne målestokken globalt, vil den nyinstallerte vindkrafteffekten i 2017 tilsvare en kraftproduksjon på ca. 100 TWh.

Sagt på en annen måte: Veksten i oljeforbruket kunne ha levert 8-9 ganger så mye strøm som veksten i vindkraft. Så langt i 2018 tegner proporsjonene mellom oljevekst og vindkraftvekst til å bli omtrent de samme som i 2017. Strømverdien av den nye oljen i løpet av to år vil da optimalt være 1800 TWh, av de nye vindturbinene 200 TWh.

Når vi leser aviser, hører på politikere og ser på NRK, skulle en tro at det var omvendt. Makteliten har utstyrt seg med en spesielt robust form for dysleksi, for ikke å snakke om dyskalkuli. Fakta preller av. Virkeligheten interesserer ikke. Ideologi, utopier, håp og følelser har tatt over for opplysningstidens rasjonalitet. Det er intellektuell mørketid.

I 2017 brukte verden ca. 35 mrd. fat olje, teoretisk tilsvarende snaut 60 000 TWh. Vindkraft med en samlet global installert effekt på 539 GW leverte ca. 1000 TWh. En sekstiendedel. Under 1,5 prosent. Men det er vind som skal redde verden!

Tar vi med kull og gass, reduseres vindkraftas andel til en teoretisk verdi på ca. 0,6 prosent. Hvor mange milliarder kroner har disse promillene kostet oss? Solkraft utgjør fortsatt en brøkdel av vindkraft igjen.

Det er olje, gass og kull som holder liv i oss. Når disse ressursene begynner å krympe, er verden ille ut. Maktelitens leketøy og illusjoner kan ikke holde liv i stort flere mennesker enn hva eliten sjøl utgjør. Det er kanskje også meningen?

 

Følg oljekrisa på Facebook