|
Stø kurs mot
sammenbrudd
Klikk for stort bilde: Norsk oljeproduksjon har hittil i år
falt med 10 pst. i forhold til samme periode i fjor (blå markering).
Nytt av året er at gassproduksjonen har falt like mye. (Ill.:
Oljedirektoratet)
Av Jan Herdal
Publisert 16. juni 2011
"Nyhetene" i de korporative mediene
er nå bare et halvt år gamle. Det får vel kalles et framsteg.
Denne var 4 år gammel. Allerede
høsten 2007 skreiv jeg
følgende om norsk gassproduksjon.
For leserne av oljekrisa.no er det gammelt nytt at norsk oljeutvinning
falt med 10 prosent i 2010.
De siste produksjonstallene fra
oljedirektoratet forteller oss at fallet, ikke uventet, fortsetter.
I
årets 5 første måneder ble det utvunnet 41,8 mill. kubikkmeter råolje
mot 46,04 samme periode i fjor, ned ca. 10 pst.
I
mai falt produksjonen til 7,59 mill. kubikkmeter, mot 9,13 samme måned
i fjor. Det er ned 1,54 mill. eller 17 prosent, noe som riktignok
delvis skyldes såkalt planlagt produksjonsstans og "uforutsette"
problem - som blir stadig vanligere på grunn av uttærte felt og gamle
installasjoner.
Nytt av året er at også samlet petroleumsproduksjon, gassen
inkludert, hittil har falt med 9,6 mill. kubikkmeter standard
oljeekvivalenter (soe) eller ca. 10 prosent.
Gassutvinningen har falt til 43 mill. kubikkmeter soe, mot 48 mill.
kubikkmeter samme periode i fjor. Sant nok skyldes dette delvis
markedsmessige forhold.
I
øyeblikket synes økonomisk krise i importlandene å framskynde den
norske gassproduksjonstoppen noe. Kurva kan bli litt flatere på
toppen, uten at det har vesentlig praktisk betydning. Det avgjørende
faktum er:
Gassressursene på
norsk sokkel er i forhold til produksjonsnivået nå inne i omtrent
samme fase som oljeressursene var for en ti års tid siden, da
oljeproduksjonen tok til å falle irreversibelt.
Det er mange som ikke skjønner dette, fordi de ser seg blinde på et
årlig salgsvolum av gass på "bare" vel 100 mill. kubikkmeter soe. Men
i gassdelen er det i motsetning til i oljedelen stor forskjell på
salgsvolum og bruttouttak, som for gassens vedkommende også inkluderer
fakling og injeksjonsgass.
Årlig bruttouttak av gass nærmer seg nå trolig 150 mill. kubikkmeter
soe fra reelle produksjonsreserver på ca. 1300 mill. kubikkmeter, et
forhold mellom reserver og produksjon (r/p) på 8-9 år.
Halvparten av gassproduksjonen kommer fra Troll og Ormen Lange. De
nærmer seg middagshøyden, og har ingen arvtakere. Sleipner er snart
tømt, men tynes likevel for ca. 8 mill. kubikkmeter soe årlig.
For oljens del kan en jevn fallrate på ca. 10 prosent årlig være ille
nok, men den vil likevel bety en relativt myk utfasing av norsk
oljeproduksjon.
Er det dette som vil skje i åra som kommer?
Det er mer enn usikkert.
Myndigheter som greier å innbille seg sjøl og landets befolkning at
Statoils
Skrugard-funn i Barentshavet er et
stort oljefelt, må nødvendigvis være ute av stand til å forstå den
reelle situasjonen og dynamikken på norsk sokkel.
At praktisk talt
tømte oljefelt fortsatt opererer med
en r/p helt nede på
6-7 år, betyr ikke annet enn at de skyver dramatiske fallrater foran
seg ved hjelp av investeringer som må øke nærmest eksponentielt i
forhold til produksjonen.
Den "moderne" utvinningsteknologien er en åpenbar trussel mot den
tradisjonelle, langtrukne, jevnt fallende haleproduksjonen i gamle
oljefelt.
I
stedet er det et sammenbruddsscenario som avtegner seg.
|
