Religion er bare påskudd.
Det bør ikke være vanskelig å skjønne
hva dagens kriger virkelig handler om.

 

Oljekrisa snart tilbake

 

Av Jan Herdal
Publisert 7. oktober 2015

Det er ikke lett å ha to tanker i hodet samtidig. NATOs kriger i Midt-Østen og Nord-Afrika og det påfølgende flyktningkaoset som er i ferd med å ta knekken på Europa tar for tida all oppmerksomhet. Men hovedårsaken til disse krigene, oljekrisa, forsvinner ikke av den grunn.

Hus under hver busk, sa haren om sommeren.

Peak Oil var hett for noen år siden. I dag veit knapt noen hva det betyr.

Kombinasjonen av en lånefinansiert amerikansk skiferoljeboom og lavere oljeetterspørsel som følge av økonomisk krise, har for en begrenset tid medført oljepriskollaps. Billige flybilletter og behagelig pumpepris er nok til å gi all langsiktig tenkning på båten. Men det er bare et tidsspørsmål før bildet igjen endres dramatisk.

For EUs vedkommende er situasjonen velkjent. Importandelen av olje hadde ifølge Eurostat i 2013 nådd 88,4 prosent, opp fra 78,5 prosent på ti år. Dette vil fortsatt forverres gradvis. Britisk oljeproduksjon, den eneste av betydning i EU, har vært mer eller mindre i fritt fall i 10 år, og er ifølge bransjen nærmest i ferd med å bryte sammen under dagens prissituasjon.

EØS-medlemmet Norge pumper for tida som en gal av geostrategiske grunner. Det fører bare til at reservene tømmes enda raskere. Norsk sokkel vil snart gjenoppta et stabilt, langsiktig produksjonsfall som har pågått siden år 2001. Norsk olje er relativt dyr, og dagens pris har som alle har registrert rammet hardt. Prosjekter kanselleres eller utsettes, supplyflåten går i opplag, ordrebøker tømmes og arbeidsledigheten i bransjen skyter i været.

Amerikansk skiferolje har stått for brorparten av den økte oljeproduksjonen i verden de seinere åra. Dette er ved siden av canadisk tjæresand den dyreste oljen som produseres, og nå merkes prisfallet som satte inn for et års tid siden også her. Produksjonsfallet slik det registreres av det amerikanske energidepartmentets statistikkontor EIA synes permanent nå. Med fall i amerikansk skiferolje stanser også den globale veksten i oljeutvinningen.

Isolert sett pendler USAs nettoimport av råolje ifølge EIAs statistikk rundt 7 mill. fat/døgn. Eksport av raffinerte produkter da ikke fratrukket. Det er langt unna toppen på 10-11 mill. fat tidligere i dette hundreåret, men det er også langt unna den selvforsyning, for ikke å snakke om netto eksport, som i årevis er propagandert av såkalte seriøse medier i ly av skiferoljeboomen.

De er blitt tausere nå, men propagandaen har virket. Verken tilhengere eller motstandere av den pågående debatten i USA om å oppheve forbudet mot råoljeeksport skjønner komisk nok bæret av den faktiske situasjonen. Det handler bare om å utveksle råoljekvaliteter. Skiferoljen består av ultralett olje/kondensat, og forstyrrer raffinerimiksen.

Utvekslinga må i dag stort sett skje ved at USA eksporterer raffinerte produkter. Eksporten av produkter har økt fra null for 5 år siden til 1,5-2 mill. fat/døgn i dag. Trekker vi denne eksporten fra, er USAs reelle importbehov av råolje ca. 5 mill. fat/døgn. Det er utvilsomt en imponerende reduksjon i en importavhengighet som har vært oppe i 14 mill. fat, men det er fortsatt to og en halv ganger norsk oljeproduksjon og altså tilsvarende langt unna sjølforsyning.

Dette er vel omtrent så langt som USA kom på den vegen.

Når det gjelder forbruk viser de siste tall fra Det internasjonale energibyrået IEA at oljeforbruket innen OECD i juni steg til 46 mill. fat/døgn. Det er fortsatt langt unna de nesten 50 mill. fat som ble nådd før krisa i 2008, men tross alt opp 400 000 fat fra bunnivået i november i fjor. Slike tendenser vil snart bli merkbare, særlig hvis produksjonen stagnerer/synker.

Oljeprisen skyter i været når dette skrives. Det kan være enda en fluktuasjon. Men vær trygg på en ting. Oljekrisa er snart tilbake. Verre enn noensinne.

I kriger har religion aldri eksistert som annet enn påskudd. Det bør ikke være vanskelig for tenkende mennesker å skjønne hva dagens kriger virkelig handler om.