Tilbake til forsiden

 

 

Folk med penger i banken
bør lese Ellen Brown veldig nøye.

 

Når braker det sammen?



USAs største finansieringsbank, JPMorganChase,
har aleine en derivatgjeld med så mange nuller bak at tallet er umulig å fatte.

 

Av Jan Herdal
Publisert 1. januar 2016

Et nytt forferdelig år er over for oljebransjen. Det startet med håp om gjenreisning, men ble i stedet avsluttet som del av den verste toårsperiode USAs råoljeprodusenter har opplevd.

Slik oppsummerer det amerikanske business-nyhetsbyrået Bloomberg dagens situasjon. Litt overdrevet, men ikke veldig. Oljeprisen har stupt siden høsten 2014, og prisfallet skjøt fart da OPEC med Saudi-Arabia som drivende kraft bestemte seg for å fortsette å pumpe for fullt for å ramme den dyrere oljen på markedet.

Saudi-Arabia fortsetter sin linje, tilsynelatende ned i egen avgrunn.

Ifølge Bloomberg er det få lyspunkter også for første del av 2016. Framtidsprisen (futures) på amerikansk råolje opplever sitt sterkeste fall på to år. Aksjene i S&Ps energiindeks gikk i 2015 i minus for første helår siden 2002. Spekulantene i markedet tror oljeprisen skal videre ned, analytikere er mer positive.

Det internasjonale energibyrået IEA skriver at ledende produsenter som Saudi-Arabia, Russland og Irak satte produksjonsrekord i 2015. En fortsatt økonomisk kriserammet verden greier ikke å ta unna oljelagrene til tross for det sterke prisfallet.

Den dyre produksjonen er primært amerikansk skiferolje, canadisk tjæresand  og brasiliansk olje på store havdyp. Store amerikanske skiferoljeprodusenter som Chesapeake, Consol og Southwestern blør penger, og har alle tapt mer enn 75 prosent av sin aksjeverdi i 2015.

10 000-kronersspørsmålet er da hvorfor USAs oljeproduksjon ikke faller mer enn den har gjort til nå. Svaret er at oljeprodusentene er vevd inn i et skjebnefellesskap med et stadig mer vaklende finanssystem. Partene har ikke annet valg enn å produsere for å få inn så mange kroner som mulig.

Det bygges systematisk opp til ei krise som vil sette 2008 i skyggen.

Under overflata brer desperasjonen seg, og hvis jeg hadde penger i amerikanske banker, ville jeg ha lest denne artikkelen av Ellen Brown veldig nøye: A Crisis Worse Than ISIS? Bank Bail-Ins Begin. For et år siden laget jeg en kort sammenfatning av Browns synspunkter her på oljekrisa.no.

Fantasillioner i derivatgjeld

Finanssystemet og eventuelle konsekvenser av et sammenbrudd er i betydelig grad globalisert. Bank for International Settlements i Basel i Sveits ser ut til å spille en nøkkelrolle i banksternes forsøk på å velte ansvaret for sine spekulasjoner over på folk flest over hele kloden.

Det er avslørende for systemet at bankenes derivatspekulasjoner er bedre sikret enn innskyternes penger. Tidligere var det vanntette skott mellom ordinær bankvirksomhet og finansbankenes spekulative plasseringer. De er fjernet.  Gjett hvem som er tiltenkt rollen som Svarte-Per.

Hva så med norsk oljevirksomhet? Med dagens oljepris er knapt nok noen nye felt lønnsomme. Når det begynner å røyne på til og med for gullgåsa Johan Sverdrup er det meste sagt. Nå er det fortsatt langt fram til produksjonsstart der, og det er rimelig å tro at prisbildet vil være et helt annet da.

Stakkars ENI. Det ble til at første felt i Barentshavet også bikket 2015. Budsjettsprekken hittil er på 16 milliarder kroner, og når produksjonen på Goliat endelig starter, vil oljeprisen trolig være cirka halvparten av break even.

Samtidig som de produserende reservene fortsetter å synke i rask takt, pumper Norge for tida både olje og gass for harde livet. Det er ikke bare korttenkt. Det er ressurskriminalitet.