Tilbake til forsida

 

 

Verden er prisgitt den organiserte kriminalitet, med amerikanske banksters som kjernetropper og den autoritære borgerlige parlamentarismen som fadder og garant.

 

Vedvarende krise


Vestlig oljeforbruk: Det er snart ett år siden oljeprisen stupte, men OECDs oljeforuk er fortsatt på krisenivå, og i 2. kvartal sank det faktisk igjen. (Kilde: IEA)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 23. august 2015

Den lave oljeprisen forklares mer som et tilbuds- enn et etterspørselsproblem. Stemmer dette? Det er nå snart ett år siden oljeprisen stupte, men fortsatt er vestens oljeforbruk på krisenivået fra 2009.

Ifølge Det internasjonale energibyrået IEAs Oil Market Report forbrukte OECD, sammenslutningen av vestlige industriland inkludert Japan, i førkriseåret 2007 totalt 49,3 mill. fat olje/døgn. Av dette stod OECD Europa for 15,5 mill. fat. I 2009 falt forbruket til et forløpig bunnivå på henholdsvis 45,6 og 14,7 mill. fat.

Ifølge Oil Market Report for juli 2015 var OECDs totale oljeforbruk i 2. kvartal 2015 på 45,2 mill. fat/døgn, av dette 13,4 mill. fat i OECD Europa. Forbruket falt i forhold til 2009 og faktisk også i forhold til 1. kvartal 2015, og er for Europas vedkommende fortsatt 10 prosent lavere enn i kriseåret 2009.

Disse tallene kan ettergås i Oil Market Reports online arkiv.

Tross halvert oljepris mangler Vesten fortsatt 4 mill. fat/døgn på sitt førkriseforbruk. "Overskuddet" i dagens oljemarked er anslått til 800 000 fat/døgn. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva det ville ha betydd for oljeprisen om OECD hadde vært i nærheten av sitt gamle forbruk. Det fins det åpenbart ikke økonomi til.

Det kan være av interesse å sammenstille denne snart tiårige realøkonomiske stillstanden med børsutviklinga. På den kanten er økonomisk stagnasjon og gjeldsberg mirakuløst forvandlet til klingende mynt i et omfang verden aldri tidligere har sett.

På New York-børsen er aksjeverdiene økt med ca. 80 prosent de siste fem år, omtrent det samme som i Tyskland. På den amerikanske teknologibørsen Nasdaq er verdiene mer enn doblet. Som et norsk eksempel kan nevnes at Christian Ringnes og Sundt-famlien har tjent 15 milliarder kroner på en hotellinvestering.

Hvor kommer "pengene" fra, når det ikke er fra realøkonomien?

Her er et tips.

Samlet nasjonal (føderal) gjeld i USA:
18 000 000 000 000 dollar - og økende.

Samlet delstatsgjeld i USA:
1 200 000 000 000 dollar - og økende.

Samlet lokal (kommunal) gjeld i USA:
1 900 000 000 000 dollar - og økende.

Samlet derivatgjeld i USAs seks største banker:
280 000 000 000 000 dollar.

Samlet derivatgjeld i det globale finanssystemet:
630 000 000 000 000 dollar.

En dollar er for tida verdt over 8 kroner.

Hvis du synes det er underlig at det ikke fins en eneste politiker, avis eller tv-kanal som finner disse tallene av interesse, er du i overkant observant og en potensiell trussel mot rikets sikkerhet.

Det fins ikke noe klarere bevis på at verden nå er fullstendig prisgitt den organiserte kriminalitet, med amerikanske banksters som kjernetropper og den autoritære borgerlige parlamentarismen som fadder og garant.

Gjett om Jonas Erna Gahr Solberg Støre allerede har funnet ut at det er NAV-klientenes, pensjonistenes, småbarnsfamilienes og de enslige forsørgernes feil, alt sammen.

For ikke å snakke om greske minstepensjonister, som under "venstre-regjeringa" har fått redusert sin overdådige månedlige pensjon fra 4000 til 3000 kroner, et resultat både Aftenposten og hr. Pissprat er strålende fornøyd med.