Stø kurs mot sammenbruddet
Du trenger ikke å være Albert Einstein for å
se hvor dette barker: Samlede råoljereserver på norsk sokkel er så
godt som halvert i perioden 1997-2008 (mill. standard kubikkmeter,
Sm3). Kilde: Oljedirektoratets årsrapporter 1997-2003,
Oljedirektoratets Faktahefter 2004-2009. Estimat for 2009:
oljekrisa.no.
Av Jan Herdal
Publisert 11. juni 2009
Her er
oversikten som verken myndigheter, oljemafia eller medier vil at det
norske folk skal få se. De totale råoljereservene på norsk sokkel ble
praktisk talt halvert i perioden fra 1997 til 2008. Bare fra 2005 til
og med 2008 falt reservene fra 1213 til 919 mill. kubikkmeter.
Oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet går nå mot et uunngåelig
sammenbrudd, og det vil skje i løpet av de kommende 5 åra.
Figuren viser
samlede reserver på sokkelen.
Ideelt sett hadde det
vært best å benytte Reservekategori 1 som datagrunnlag - det vil si de
reservene som befinner seg i oljefeltene som er i produksjon. Det er
den som gir det virkelige forholdet mellom reserver og produksjon
(r/p). Denne kategorien lar seg imidlertid ikke skille ut i
direktoratets årsrapporter fram til og med 2002.
Jeg har derfor
valgt å benytte samtlige 3 reservekategorier:
1. I produksjon.
2. Godkjent for utbygging av myndighetene, og
3. Vedtatt av rettighetshaver.
De faktisk
produserende reservene er dermed enda noe lavere enn hva som framgår
av figuren. Figuren gir et vel optimistisk bilde av situasjonen.
De totale
produserende råoljereservene (Reservekategori 1) lar seg regne ut
ved å slå sammen dataene i oljedirektoratets produksjonsoversikt for
alle felt på sokkelen. Det er disse tallene jeg benytter når jeg
utarbeider mine årlige oversikter over produksjons- og
reserveutviklingen for de 20 største felta på sokkelen. Ved årsskiftet
så denne
slik ut.
De 20 største
felta, som står for 85 pst. av råoljeutvinninga, var ved årsskiftet
nedtappet til 680 mill. kubikkmeter. Hvis de øvrige felta som står for
15 pst. av utvinninga også representerer ca. 15 pst. av reservene,
betyr det at de produserende råoljereservene på norsk sokkel allerede
ved årsskiftet var nede i ca. 790 mill. kubikkmeter. I løpet av årets
5 første måneder er det knapt nok tilført nye reserver, slik at
reservene er nedtappet med ytterligere 50 mill. kubikkmeter, til ca.
740 mill. kubikkmeter i skrivende stund.
Det ble i fjor
tatt ut ca. 122 mill. kubikkmeter råolje fra sokkelen.
Oljedirektoratets offisielle mål er tilnærmet flat oljeutvinning i åra
framover. Å håpe på en årsproduksjon på rundt 120 mill. kubikkmeter av
en produksjonsbasis som i dag er nede på 740 mill. kubikkmeter og som
i så fall trolig vil ha en erstatningsgrad på under 30 pst. i åra som
kommer, er helt på trynet. Det vil allerede i år gi en r/p (forhold
mellom reserver og produksjon) på vel 6 år! Om ett år fra nå av vil
r/p være nede i 5,4 år, om to år i 4,7 år, og om tre å vil det være
igjen reserver for 4 års drift.
Et slikt
produksjonsnivå i åra som kommer er selvsagt umulig. Om det
hadde vært mulig, ville sokkelen ha vært så godt som tømt for olje i
løpet av 6-7 år. Det vil ikke skje. I stedet vil vi oppleve et raskt
og brutalt fall i produksjonsnivået. Jo lenger det opprettholdes et
høyt produksjonsnivå nå, desto brattere vil dette produksjonsfallet
måtte bli.
Noen sentrale
konklusjoner kan trekkes:
I perioden
1997-2008 ble de norske råoljereservene som nevnt praktisk talt
halvert. Men årsproduksjonen falt bare fra 175 til 122 mill.
kubikkmeter, eller med ca. 30 pst. I 1997 var forholdet mellom
reserver og produksjon fortsatt 10 år (allerede det er for så vidt
kriminelt lite). Tallene viser at den moderne teknologien som det
skrytes så uhemmet av, er i ferd med å føre oss inn i katastrofen. Den
framskaffer ikke først og fremst mer olje. Den øker
utbyttingstempoet av de gjenværende oljerestene. Nedtappingen
skjer fortere.
Vi ser av figuren
at særlig de siste 4 åra har fallet i reserver vært vedvarende bratt.
Det kreves stadig
mer gigantiske investeringer (anslaget for i år er på ca. 145 mrd. NOK) for å
holde oppe et høyt produksjonsnivå i raskt skrumpende reserver. Sterkt
fallende produksjon vil umuliggjøre slike investeringsnivåer, nær sagt
uansett oljepris. Det vil bidra til et raskere sammenbrudd. Mange
installasjoner, kanskje hele feltsentra, må nedstenges. Hele
offshoreindustrien langs kysten, med Aker Solutions i spissen, vil bli
meget hardt rammet. Den vil miste mesteparten av sin basis.
Om få år er
Statoil et meget lite oljeselskap, men fortsatt et rimelig stort
gasselskap. Ikke rart at
propagandakverna maler. Det en
rimelig kvalifisert observatør ser av
E24s artikkel, er at også på gassektoren er det nå småklatter, lommer
og marginalressurser som hausses opp til det helt store. HÅPET
erstatter den nøkterne analysen. De kaller det vel hvite løgner.
Oljeprisen er over
70 dollar fatet. Det får Oslo børs til å gå i været. Riktig nok er
dollarkursen ned ca. 10 pst. siden i vinter, men oljeprisen nærmer seg
nok nå raskt et nivå som i dagens økonomiske situasjon vil framtvinge
nye forbrukskutt globalt. Det internasjonale energibyrået IEAs siste
revisjon går ut på at verdens oljeforbruk i år vil synke med ca. 2,9 pst. i
forhold til i fjor. Det betyr et tilsvarende fall i det globale BNP,
og en tilsvarende økning i global arbeidsledighet.
IATA anslo
allerede sist uke at den globale luftfarten vil gå med nærmere 400 mrd. NOK i
underskudd i år. Nå kommer stigende drivstoffpris i tillegg, og trolig
enda svakere trafikkutvikling. Også global bilindustri står foran
løpende, nye prøvelser.
Paradigmeskiftet
har allerede inntrådt. Noen skjønner det ikke. Andre nekter å innse
det. En tredje kategori lyger målbevisst.
|
