Nå faller
reservene for alvor
Utviklingen i de faktiske oljereservene på norsk sokkel 1997-2007
i
mill. standard kubikkmeter (Sm3). Kilde: Oljedirektoratets
årsrapporter 1997-2003, Oljedirektoratets Faktahefter 2004-2006. Estimat for 2007: oljekrisa.no.
(1/10-07) Her er figuren som burde ha stått
først i alle ressursdokumenter fra oljedirektoratet. I stedet glimrer
den systematisk med sitt fravær.
Av Jan Herdal
Den utviklingen vi her viser, forklarer hvorfor
direktoratet i stedet, i stadig mer påfallende grad, velger å
fokusere på de mulige ti fuglene på taket. Ressurser som kanskje er
det ute et sted, og som kanskje vil bli funnet og utvunnet en dag.
Ikke minst gjelder dette forestillingene om økt
utvinningsgrad i eksisterende felt som synes å bli stadig mer
eventyrlige nærmest i takt med at de reelle produksjonsreservene
synker.
De samlede oljereservene har falt ganske jevnt
og trutt fra 1735 mill. standard kubikkmeter (Sm3) ved utgangen av 1997 til 1075 mill. Sm3 ti
år seinere, ved utgangen av 2006. Det er en gjennomsnittlig netto
nedtapping på 66 mill. Sm3 pr. år. Vi hadde en stor en også i 2002, men nedtappingen har som vi ser
særlig skutt fart de to siste åra.
Oljekrisa.no har på egen hånd lagt inn hva som
er å anse som et sannsynlig anslag for utgangen av 2007 på godt under
1000 mill. Sm3.
Ideelt sett hadde det vært best å benytte
Reservekategori 1 som datagrunnlag - altså de reservene som er i
faktisk produksjon. Denne kategorien lar seg imidlertid ikke skille ut
i direktoratets årsrapporter fram til og med 2002.
I stedet for å bruke mer tid på å få fram disse
tallene, har jeg valgt å benytte samtlige 3 reservekategorier: 1. I
produksjon. 2. Godkjent for utbygging av myndighetene, og 3. Vedtatt
av rettighetshaver. De faktisk produserende reservene er dermed enda
noe lavere enn hva som framgår av figuren.
På den annen side har vi altså fått med oss alt
som kategoriseres som reserver av myndighetene. Alt annet er
ressurser, og det er viktig å ha klart for seg forskjellen på
disse to begrepene, om vi vil ha en realistisk oppfatning av
situasjonen i norsk oljevirksomhet.
Reservene er å anse som sikre, ressursene
hefter det alltid større eller mindre usikkerhet ved, for en god del
av dem ved hvorvidt de overhode blir funnet, og for alle ved om det vil lønne
seg å utvinne dem.
Det er uansett reservene som bestemmer
utvinningsnivået på sokkelen for de nærmeste 7-8 åra framover, og det er
derfor lett å fastslå at utvinningen er nødt til å falle sterkt i tida
som kommer.
Norsk oljeutvinning har falt sterkt fra og med
2005. Det året var det ingen merkbar reduksjon i reservene. Men det bratte fallet i
reserver de to siste åra korresponderer godt med fallet i
produksjonen i samme tidsrom (mill. Sm3):
2004: 162
2005: 148
2006: 136
2007: 126 (anslag oljekrisa.no)
Norsk råoljeutvinning kulminerte med vel 180
mill. Sm3 i år 2000. Ved nyttår vil den ha falt med godt over 50 mill.
Sm3, det aller meste i løpet av de tre siste år. Råoljeutvinningen vil i år garantert være under
1993-nivå, og trolig nærmere 1992-nivå. Se figur under.
For sammenlikning: Utvikling i utvinning av
råolje i samme periode som for oversikten over utviklingen i
reservene. Kilde: Oljedirektoratets Faktasider. Estimat for 2007
på 126 mill. Sm3: oljekrisa no.
|
