Tilbake til forsiden

 

På sikt er det ingen tvil:
Olje er en lagerressurs som tømmes raskt.

 

Kryper oppover

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 14. mars
2016

Oljealderen kommer ikke til å ta slutt på grunn av lav oljepris. Tvert om. Den vil en gang slutte i skrikende oljemangel, en pris på hundrevis av dollar pr. fat, et globalt økonomisk sammenbrudd og en massesult av et tidligere ukjent omfang.

Prisen har i løpet av noen uker klatret fra et bunnivå på 27 til ca. 40 dollar pr. fat, det høyeste på tre måneder. Oppgangen er usikker, men mange mener nå i det minste at prisfallet har flatet ut. Prismekanismen er i ferd med å gi det vanlige resultatet: Lavere produksjon, økende forbruk.

Det internasjonale energibyrået IEA i Paris antar ifølge sitt ferskeste månedelige overslag at produksjonen utenom OPEC vil synke med 750 000 fat/døgn i løpet av 2016. Dette vil skje i høykostnadsolje som amerikansk skifer og canadisk tjæresand. I tillegg nedgraderes utsiktene i Brasil og Colombia.

Norsk oljeproduksjon er også dyr, og dagens prisnivå vil være katastrofalt på litt sikt. Men nærmest uansett tenkelig prisøkning vil den snart gjenoppta sitt ubønnhørlige fall, som har medført en halvering av råoljeutvinningen siden årtusenskiftet. Også gassutvinningen er i stagnasjonsfasen, og vil snart påbegynne et raskt fall. Her fins det ikke noen ny Johan Sverdrup-gigant som kan bremse takten.

OPECs produksjon sank med 90 000 fat i februar, men ligger fortsatt svært høyt med over 32 mill. fat råolje i døgnet. Produksjon falt i Nigeria, Emiratene og mer overraskende Irak. Saudi-Arabia holder vedvarende høyt uttak. Russland og Saudi-Arabia ble på et møte i februar i det minste enige om å fryse produksjonen på januars nivå. Gjenvinningen i Iran går foreløpig saktere enn anslått av myndighetene.

Foreløpige tall for februar tyder på at OECDs oljelagre sank for første gang på ett år, men at noe kan være flyttet til flytende lagre, i jakten på contango.

Forbruket fortsetter å vokse, men veksten dabbet kraftig av i fjerde kvartal 2015 til 1,2 mill. fat/døgn, bare halvparten av hva den var i tredje kvartal. Dette har særlig rammet USA og Kina, og er et klart signal om at sjøl en oljepris på 30 dollar fatet ikke kan redde verdens økonomi.

IEA venter likevel en vekst i 2016 på 1,2 mill. fat/døgn. OECDs oljeorganisasjon tror det blir null forbruksvekst i USA og EU - et dårlig tegn for disse områdenes "økonomiske gjenreisning". Chinas etterspørsel er ventet å øke med vel 300 000 fat/døgn, riktig nok langt svakere enn de siste åra. Resten av etterspørselsveksten ventes i India, mindre land i Asia, og i Midtøsten.

Blant andre prisdrivende faktorer er en mulig enighet blant produsenter om å kutte volum. Det har hittil blitt med prat, men kan ha en viss psykologisk effekt. Ellers er dollaren noe svekket de siste ukene. Alt i alt: Produksjonsfall og forbruksvekst vil før eller seinere møtes i en slags markedsbalanse på et etter annet nivå.

På sikt er det ingen tvil: Olje er en lagerressurs som tømmes raskt.

 


(Kilde: USAs energidepartement)