Tilbake til forsida

 

 

En døgnproduksjon på 6 mill. fat
kan  forsvinne om dagens pris
vedvarer i 7-8 måneder.

 

Hardball, anyone?

 

Av Jan Herdal
Publisert 27. november 2014

Vladimir Putin er ikke kjent for å takke nei til et parti hardball. Russland er verdens største oljeprodusent, og har samme anledning som f. eks. Saudiarabia til å skru igjen kranene og dermed få opp prisen. 

Det overrasket de fleste at Russlands observatør i Wien, Rosneft-sjef Ivan Setsjin, dagen før OPEC-møtet kunngjorde at Russland ikke vil redusere sin oljeproduksjon. Slikt kan ikke lederen for landets største oljeselskap si uten klarering fra høyeste hold. Saudiarabias oljeminister uttrykte seg i samme ordelag.

Det kan være taktikk, men vi kan også brått ha fått en uvanlig allianse med felles interesse av å blåse USAs skiferoljeboble av bana. Det er en kjent sak at det er verdens dyreste olje å produsere, og den vil dermed bli det første offeret for en lav oljepris av noe varighet, sammen med det allerede vaklende finanssystemet som har greid å holde liv i den så langt.

Papirflytterne sitter på sine kontorer og tror at børser fyrt opp av pengetrykking er utrykk for økonomisk soliditet. Putin veit for sin del at Russland sitter på de største reservene av ressurser som verdens realøkonomi trenger for å gå rundt, og at de kan utvinnes til konkurransedyktige priser, i dag og i morgen.

Det er vel mulig at USAs president Barack Obama har prøvd å sette i gang noe som han ikke har ant konsekvensene av. I stedet for å knekke russisk økonomi, ender det opp med at USA skyter seg sjøl i foten. Igjen. Det er også vel mulig at fyren er idiot. Snarere er det vel slik at desperasjonen har nådd et nivå der den fører ut i stadig mer irrasjonelle handlinger.

Dette er selvfølgelig farlig.

For Norges del er allerede dagens oljepris lav nok til å ta knekken på det meste, dersom den varer ved lenge nok. Det er lett å glemme at oljeprisen kan fluktuere kraftig. Etter kriseutbruddet i 2008 stupte den ned mot 40 dollar. Så seint som i 2010 hadde den et djupdykk ned mot 70-80 dollar. Slike kortsiktige fluktuasjoner har begrenset effekt.

Norsk sokkels paradenummer i Barentshavet, ENIs lille Goliat, er ikke bare forsinket. Rystad Energy, som ikke er kjent for å snakke oljevirksomheten ned, mener feltet nå trenger en oljepris på 95 dollar for å gå rundt. I skrivende stund ligger Brent på snaut 76 dollar. Det sier det meste.

Visesjef Leonid Fedin i Russlands største private oljeselskap, Lukoil, sa i dag at hvis nåværende prisnivå vedvarer i 7-8 måneder, vil det kunne redusere global døgnproduksjon med 6 mill. fat. Oljeproduksjonen er for tida ca. 92 mill. fat/døgn. Lukoil hevder samtidig at deres smertegrense går ved 25 dollar fatet. 

Redusert utvinning vil på et aller annet tidspunkt nødvendigvis måtte frontkollidere med økt forbruk som følge av lavere pris. Så bærer priskarusellen i veg igjen. Da får vi håpe av den norske krona følger med opp, ellers får Venstre innfridd sitt ønske om høyere bensinpris uten at det går via avgiftssystemet.