Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Norsk sokkel står foran storopprydding.
Anslått samlet kostnad 170 mrd. kroner.

 

 

Stikker de fra regninga?
Til opphogging. (Foto: AF-gruppen)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
23. november 2016

 

Det har vakt liten oppmerksomhet i norske medier at store internasjonale oljeselskaper som Exxon Mobile, Total og Shell kan komme til å forlate norsk sokkel. Festen er på hell, mesteparten av ryddekostnadene gjenstår. Planlegger de å stikke fra regninga?

Les også: Her parkeres oljeeventyret.

Bloomberg snakker klarspråk: Etter som det ene store oljeselskapet etter det andre vurderer å forlate Norge, går alarmklokkene i olje- og energidepartementet. Big Oil skifter strategi. Norsk sokkel kan fylles opp av mindre selskaper og risikokapital.

Amerikanske Exxon og franske Total har annonsert nedsalg. Europas største oljeselskap, Shell, kan komme til å selge seg helt ut. Tyske RWE og EON har solgt sine olje- og gassenheter. Danske DONG kan følge etter.

Blant kjøpere finner vi myggen Aker BP ASA, resultat av en sammenslåing av BPs virksomhet i Norge og Det norske oljeselskap i sommer, og som produserer under 60 000 fat oljeekvivalenter daglig. Av andre interessenter nevner Bloomberg bl. a. den russiske milliardæren Mikael Fridman.

Situasjonen er såpass alvorlig at til og med Solberg-regjeringa i et brev til selskapene datert 8. november understreker at også de som selger hele datterselskap kan holdes økonomisk ansvarlige for oppryddingen, dersom de som overtar mangler evne til dette. Tidligere har det bare vært utrykkelig klart ved salg av andeler.

Nå trenger Solberg tid på seg til å klargjøre hva "den nye praksisen" egentlig innebærer. Det reiser spørsmålet om vi kan stole på ei "næringsvennlig" og liberalistisk borgerlig regjering som f. eks. uten å nøle overfører råderetten over norsk finanstilsyn til EU.

 


Condeep, de gamle betongkolossene, blir stående.

Det er ikke småpenger det handler om. Oljedirektoratet har anslått gjenstående oppryddingskostnader på sokkelen til totalt 170 mrd. kroner for i alt ca. 500 installasjoner. Dette later til å være et flere år gammelt tall (nevnt allerede i 2011), og spørsmålet er om det rekker.

Gjennom skatteregimet tar den norske stat uansett minimum 78 pst. av utgiftene, og mer hvis staten har direkte eierandeler i et felt. Hvis tallene stemmer vil ca. 40 mrd. kroner falle på selskapene. Siden Statoil og SDØE fortsatt har bukta og begge ender i norsk oljevirksomhet, gjenstår kanskje 10-12 mrd. på de andre.

En del gamle installasjoner er allerede fjernet og har gått til opphogging, mens det er besluttet å la de gamle betongkolossene fra den norske oljeindustriens barndom bli stående. Direktoratet har tidligere anslått at det blir en økning rundt 2020, og at ryddeaktiviteten deretter vil holde seg høg i år framover. Blir milliardindustri.

 

Følg oljekrisa på Facebook