Tilbake til forsida

Det rakner fort nå

Av Jan Herdal
Publisert 1. august 2008

Som en konsekvens av oljekrisa og tilhørende økning i drivstoff- og matpriser, har antallet sultende mennesker i verden ifølge en utenlandsk hjelpeorganisasjon nå økt til 1 milliard.

Du må til utenlandske medier for å få kjennskap til slike bagatellmessige trekk i verdens utvikling. Norsk informasjonsindustri har som kjent andre og viktigere oppgaver, som f. eks. å få oss alle til å glede oss over kongefamiliens og annen overklasses stadig mer perverse luksusforbruk.

En midlertidig fluktuasjon ned i oljeprisen er nok til å få propagandakverna i gang. Nå er det verste over, og i Arktis skal det, kors på halsen for amerikanerne har sagt det, finnes gigantiske oljeforekomster. Stadig nye eventyr for voksne.

I Dagsrevyen, landets fremste catwalk for politiuniformer og snakkende roboter fra nomenklaturet, er alt som heter journalistikk og virkelighetskontakt nå åpenbart bannlyst. NRK-lisensen er blitt en rein provokasjon for folk flest.

Svensk TV 2 greier på sine side å vri algeoppblomstringen i Østersjøen til en mulig løsning på energikrisa. Det forskes nemlig. Kledelig en passant nevnes at det riktig nok er minst 10 år fram, og at prisen på algedieselen er et ubeskrevet blad. Enda en ikke-sak, med andre ord.

Ryan Air varsler sitt første årsunderskudd, til tross for verdensrekord i kreative "tillegg" til billettprisen. Herfra er veien til konkurs kort for et selskap uten kundelojalitet og med pris som eneste salgsargument.

British Airways og Iberia er i "fusjons"-forhandlinger, som er den moderne måten
å kutte virksomhet på. Slikt kommer vi til å få se mer av. SAS-ledelsen går vel i øyeblikket rundt og håper på at Lufthansa skal være villig til å overta konkursbo og logo for - skal vi si 1 krone pluss selskapets gigantgjeld?

Personbilsalget i Europa falt ifølge bransjeorganisasjonen ACEA med nye 7,9 pst. også i juni, litt mer enn i mai.

I USA faser GM ut den til nå lukrative SUV-produksjonen. Ford melder at 3 fabrikker skal omstilles til produksjon av mindre og mer drivstofføkonomiske biler. Men løpet er trolig kjørt. Kostnadene blir gigantiske for selskaper som er nedsyltet i gjeld fra før. Skal dette finansieres av et finanssystem som allerede ligger i ruiner?

Jeg noterer at rene elbiler er blant "alternativene" som lanseres i stadig mer hysterisk tempo av verdens bilindustri.

Det fins øyer av unntak, som f. eks. Norge, men verdens elgenerering, som forøvrig allerede er under sterkt press med kraftmangel og utkoplinger som del av dagens orden i stadig flere deler av verden, skjer i stor grad ved hjelp av kullkraft.

Om det i det hele tatt lykkes å skaffe energien, og da selvsagt til en pris av økende massesult i fattige land, vil de såkalte elbilene derfor i realiteten stort sett være kullbiler, men med den mellomliggende kamuflasjen som i hvert fall deler av dagens "miljøbevegelse" er så glad i.

I A-magasinet fant jeg i sommer en overraskende virkelighetsnær reportasje om sukkerrørsarbeiderne i Brasil. En brasiliansk forsker fortalte at mens tidligere slavearbeidere kunne regne med å overleve 20 år på markene, holder en sukkerrørsarbeider i 12 år. "Produktiviteten" (les: utbyttingen) er doblet.

De leverer etanolråstoff til Vestens privatbilister.

I USA ble bare i løpet av andre kvartal 2008 nesten 800 000 mennesker jaget ut av hjemmet sitt fordi de ikke var i stand til å betale gjelda. Det blir 3 millioner på årsbasis. Myndighetene fortsetter likevel sin "sosialisme for de rike" ved å dele ut stadig mer inflaterte dollarbunker til bankeierne. Låntakerne ser ikke noe til dette - for dem øker rentene i stedet.

Nå heter det at USAs myndigheter, som residerer over verdenshistoriens mest forgjelda stat, skal "redde" boligfinansinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac ved å garantere for ubegrenset statskreditt. Det betyr i praksis ikke noen annet enn å la seddelpressene gå.

Statens Pensjonsfond Utland har 126 mrd. NOK plassert bare i disse kadavrene.

Til tross for historiens sterkeste vekst i oljeprisen, har det samme fondet hittil i år tapt 270 mrd. kroner i papirverdier som følge av den globale børskrisa. Det er bare begynnelsen. Rovdrifta på sokkelen framstår stadig klarere som en oppskrift på organisert kriminalitet. Slik snytes et folk for sine oljerikdommer - mens forvalterne tildeles millionlønn.

Sammen med Spania er den britiske stat mest forgjeldet i Europa. Den har som kjent overtatt ansvaret for krisebanken Northern Rock. Nå viser det seg at Labour-regjeringa har tildelt den nye direktøren 12 millioner NOK i året for å forvalte de britiske skattebetalernes penger.

Bedre kan neppe et system underskrive sin egen fallitterklæring. Gordon Browns Labour er da også nede på 22 prosent. Men alternativet er enda verre. Den borgerlige parlamentarismen er med andre ord like råtten som det kapitalistiske økonomiske systemet den overbygger.

Demokratiet er en illusjon. Velgerne har ikke noe valg.

Heller ikke her til lands kan en valgkamp vinnes ved å kjempe om å være "minst ille", og framfor alt ikke ved å svike sine egne velgere. Når LO-økonom Stein Reegård avfeier den sterke lønnsveksten for toppsjefene i staten med at det er enda verre i privat sektor, velger han en katastrofalt feilaktig strategi.

En vanlig toppbyråkrat tjener nå fem ganger så mye som en folketrygdpensjonist, og kan ta ut minst det dobbelte av Folketrygda i pensjon allerede fra fylte 62 år. Det er sosialdemokrati, det.

Når det er slikt de rødgrønne kan vise til av rettferd og utjamning, og det koples til økende bensin- og matpriser, er resultatet gitt på forhånd. Om vel et år års tid sitter vi derfor med en regjering som er enda et hakk verre enn dagens. Og politikk er i enda større grad blitt er en skitten aktivitet som normale, rettskafne mennesker holder seg langt unna.

Lyger fascister hele tida? Selvsagt ikke. For deres vedkommende sitter djevelen i helheten.

Frp har f. eks. helt rett når det gjelder NRK-lisens og norsk såkalt "u-hjelp", som ifølge partiet "ikke virker" (saken er at den har som strategisk hovedfunksjon å understøtte USA-vennlige korrupte diktaturer verden over, men det har de ikke skjønt, for da ville de ha vært for u-hjelp).

Tidligere nestleder i Sp, Magnus Stangeland, går inn for samarbeid mellom Sp og Frp. Enkleste måte å følge opp den slags politiske kollbøtter på er å slå opp i skattelistene. For 2007 står Magnus Stangeland ganske riktig oppført med en netto skattbar inntekt på vel 985 000 kroner og en personlig formue på over 53 millioner.

Sammenbruddet i WTO-forhandlingene viser at Vesten med USA i spissen ikke lenger kan diktere verden. Dermed er Vesten heller ikke lenger i stand til å opprettholde verdenshistoriens mest blodig urettferdige handelssystem (og hvor
"u-hjelp" inngår som en viktig komponent i form av almisse).

Kronikken til utenriksminister Jonas Gahr Støre (inntekt 900 000, formue 23 mill.) om saken i aftenposten.no er en snodig indirekte form for innrømmelse av dette, samtidig som han forsøker å opprettholde løgnen om at WTO-regimet er bra for de fattige.

Denne politiske ekvasjonen er omtrent like bærekraftig som det såkalte biodrivstoffet vil vise seg å være for den globale massebilismen.

Vestens makt til å tilrane seg ressurser ved å holde milliarder i andre deler av verden nede i fattigdom og fornedring svinner med WTO.

Det fantastiske er egentlig at det ved hjelp av manipulasjon og undertrykking har lyktes de få å opprettholde dette utbyttersystemet mot de mange så lenge som tilfellet er.