|
Elendige
reservetall
Ikke la deg lure av all tallsalaten: Det er tallet med
rød markering som betyr noe, og det viser at de produserende
oljereservene på norsk sokkel er katastrofalt nedtappet i forhold til
dagens produksjonsnivå.
Av Jan Herdal
Publisert 4. mars 2011
Endelig. I
årets ressursregnskap presentert i
dag trykker oljedirektoratet igjen en tabell som viser samlet innhold
i de produserende oljefelta på sokkelen. De seinere åra har
direktoratet slått sammen alle tre reservekategorier for bevisst å
skjule hvor fort uttømmingen av oljen egentlig skjer.
Av tabellen ser vi at samlet innhold i
alle produserende oljefelt ved årsskiftet var på bare 664 mill.
kubikkmeter. Uttaket i 2010 var på vel 104 mill. kubikkmeter. Det gir
et forhold mellom reserver og produksjon (r/p) på 6,4 år.
Dette korresponderer godt med de tall
jeg oppgir i
tabellen av 11. februar, der det
framgår at de 24 største felta som står for 84 pst. av total
produksjon, innholdt restolje på på 581 mill. kubikkmeter, og hadde en
r/p på 6,7 år.
Av tabellen framgår det nå at de to
øvrige reservekategoriene, felt som er godkjent og besluttet utbygget
samt felt som er besluttet utbygget av eierne, men ennå ikke godkjent
av myndighetene, bare består av totalt 164 mill. kubikkmeter.
Det vil ta flere år å bygge ut dette,
noe som forteller oss at årlig reservetilførsel blir beskjeden og bare
en brøkdel av planlagt uttak.
En tilførsel av ny olje i år på 30
mill. kubikkmeter er trolig i overkant optimistisk. Lykkes det å ta ut
innpå 100 mill. kubikkmeter i produksjon slik direktoratet hevder, noe
som riktig nok neppe vil holde stikk, kommer samlet reserve i de
produserende felta ved neste årsskifte til å ha falt under 600 mill.
kubikkmeter.
Når det gjelder gass, opererer
direktoratet fortsatt med 1638 mrd. kubikkmeter produserende reserver.
Det er en bløff. Ca. 400 mrd. av dette ligger stengt i den delen av
Troll som ikke kan produsere gass før oljen er tatt ut, noe som vil ta
minst ti år.
Med produserende gassreserver som nå
reelt er på veg ned mot 1200 mrd. kubikkmeter, er det innlysende at et
bruttouttak på 140 mrd. kubikkmeter/år (inkludert reinjeksjon, fakling
og drift av installasjoner) ikke kan vare ved særlig lenge.
Som vanlig er årets ressursregnskap
fullt av tallsvada og noen millioner fugler på taket. Ikke la deg
lure. Det er de tallene som her er nevnt som representerer de
avgjørende harde fakta og som bør holdes i fokus.
De forteller oss at oljedelen av norsk
petroleumsvirksomhet er på veg mot brutale fallrater, og at gassdelen
ikke ligger mange år etter i løypa.
Og
her er litt å tygge på når det
gjelder letevirksomheten.
|
