Velkommen
tilbake
(25/9-07) Hei sann, der dukket den sannelig
opp igjen i sin opprinnelige form, gitt, i Ressursregnskapet som ble
framlagt i går. Dermed går det igjen an å lese seg til r/p på norsk
sokkel (for de med godt syn, da), og det er ikke uvesentlig.
Av Jan Herdal
De mest ivrige lesere av dette nettstedet
husker kanskje at jeg i mars i år skrev
denne artikkelen hvor jeg påpekte at
det drøyde lenge før ressursregnskapet for 2006 i det hele tatt ble
publisert, og da det endelig kom, hadde direktoratet helt umotivert
slått sammen de tradisjonelle tre oljereservekategoriene til én, med
sterkt redusert informasjonsverdi til følge.
Dermed var det nemlig brått umulig å lese ut av
tabellen hvor mye oljereserver som egentlig er i produksjon, og
følgelig også å regne ut r/p på norsk sokkel, da dette skal skje på
grunnlag av Reservekategori 1 - reserver i produksjon.
Dette er selve nøkkeltallet for
oljeproduksjonen. Alt fokus bort fra dette, bevisst eller ubevisst,
vil til en viss grad innebære desinformasjon i forhold til den
aktuelle, faktiske produksjonssituasjonen på sokkelen.
Det hele framstod som et nokså klossete forsøk
fra direktoratets side på å skjule den raske nedtappingen av de
produserende oljereservene på norsk sokkel. Oljekrisa. no hadde på
egen hånd - ved møysommelig å gå inn på dataene for hvert enkelt
oljefelt - regnet seg fram til gjenværende reserver i kategori 1 på
972 mill. Sm3 (standard kubikkmeter).
Nå, i den trykte Ressursrapporten 2007 som ble
publisert av direktoratet i går, dukker tabellen plutselig opp igjen i
sin opprinnelige form, riktignok så liten at du skal være ganske
målbevisst og vite hva du går etter for å ha utbytte av den.
Men her kan altså endelig den målbevisste med
godt syn se at Reservekategori 1 - reserver i produksjon, i hht.
direktoratets oversikt for oljens del utgjorde 944 mill. Sm3 ved siste
årsskifte.
Dermed kan vi sånn etterskuddsvis fastslå at
oljekrisa.no i hvert fall ikke var for pessimistisk i sitt anslag. Og
vårt anslag da på en reduksjon av de produserende oljereservene med 10
prosent i 2006 må dessverre økes til knapt 13 prosent, ned fra 1082
til 944 mill. Sm3, omtrent samme prosenttall som vi regnet oss fram
til for alle tre reservekategorier samlet.
Ingen må være i tvil om at dette er en
alarmerende utvikling, og faktisk enda litt verre enn vi trodde ved
årsskiftet.
Det er de tre reservekategoriene som
utgjør den sikre utvinnbare oljen på sokkelen. Resten er kategorisert
som ressurser, og ved dem hefter det større eller mindre
usikkerhet hvorvidt de blir utbygget. Den sikreste av
ressurskategoriene er kategori 4 - i planleggingsfasen. Den kan vi vel
regne med stort sett blir satt i produksjon - en eller annen gang.
Felles for samtlige ressurskategorier er
at hvis de over hode bygges ut, vil det uansett ta lang tid før de
kommer i produksjon.
Det er følgelig de tre reservekategoriene
som vil danne produksjonsgrunnlaget de kommende år, og de utgjorde
ganske nøyaktig 1075 mill. Sm3 ved årsskiftet.
Kategoriene 2 og 3 (godkjent og besluttet
utbygget, og godkjent av rettighetshaver) utgjorde som vi ser samlet
fattige 131 mill. Sm3. Reduksjonen i produserende reserver i 2007 vil
være avhengig av hvor mye av de to kategoriene som er satt i
produksjon i løpet av året. Hvis alt hadde blitt pøst inn, hadde vi så
vidt greidd å holde positiv balanse. Det skjer ikke.
En kvalifisert gjetning, så god som noen, kan
være 30 mill. Sm3. Med en oljeutvinning i 2007 på et eller annet i
underkant av 130 mill. Sm3, vil produserende reserver ved kommende
årsskifte fort være redusert til anslagsvis 850 mill. Sm3.
Av dette mener direktoratet at det skal
utvinnes 130 mill. Sm3 i 2008. Det gir en r/p på 6,5 år - fra gamle og
skrøpelige oljefelt som snart er nedtappet til 20 prosent av
opprinnelig utvinnbart innhold!
Dette er bare tåpeligheter, men la oss rent
teoretisk si at det lykkes. Da vil de produserende reservene ved neste
årsskifte (2008/2009) være redusert til kanskje noe rundt 750 mill.
Sm3. Av dette mener direktoratet det skal utvinnes 125 mill Sm3 i
2009, en r/p på 6 år i oljefelt som er blitt enda ett år eldre! Osv.
Den oppvakte leser har nok for lengst forstått
hvor det bærer. Dette går ganske enkelt ikke i hop lenger.
Det er også et tidsvindu som nå er i ferd med å
lukkes. For hvert år som går uten at større funn blir gjort, svekkes
det økonomiske grunnlaget for letevirksomheten, og dermed øker muligheten for at de
ressursene som angivelig skal være igjen der ute, aldri vil bli
funnet.
Se også den talende tabellen på slutten av
denne artikkelen som viser forholdet
mellom produksjon og funn de siste 17 åra.
|
