Tilbake til forsida

 

 

- Krim-krisa vil medføre at Russland øker
oljesalget til Kina ytterligere. Europa vil måtte
betale høyere importpris, og USAs avhengighet
av olje fra Midtøsten vil igjen øke.

 

Mer russisk olje til Kina


Denne oljeledningen mellom Russland og Kina ble åpnet for noen år siden.

Av Jan Herdal
Publisert 25. mars 2014

Få ting er mer latterlige enn når NATOs og EUs propagandister rutinemessig mobiliserer "eksperter" for å pakke inn enprosentens politiske og økonomiske ønsketenkning i tilsynelatende nøytrale, faglige termer.

Aftenposten relanserer på sin side høyreekstremisten Anders Åslund, en vestlig "rådgivings"-gribb under Russlands katastrofale Jeltsin-periode. En av Åslunds favoritteorier er at USA skal oversvømme verden med billig olje og slik igjen redusere Russland til vestlig monopolkapitals elendige bakgård.

Fenomenet lar vente på seg.

De eneste fascistene i denne sammenhengen befinner seg i Ukrainas vestinnsatte kuppregjering. De har nå fått ordre av sine vestlige oppdragsgivere om å pynte på fasaden, legge bort svastikaen og kamuflasjeuniformen og bytte til dress og slips. Og så har de begynt å ta livet av hverandre. Exit Muzychko. Når de behandler kompisene sine på dette viset, sier det en hel del om rettssikkerheten for deres motstandere.

Når vestens ledende forkjempere for demokrati og menneskeretter i Ukraina kan uttrykke seg slik i fortrolige samtaler, hva er egentlig da fascisme?

En sjeføkonom i en vestlig bank som i E24 spår Russlands økonomiske sammenbrudd og anbefaler befolkningen å kvitte seg med rubler og plassere pengene sine i vest, der de risikerer å bli frosset av sanksjoner hvilken dag som helst? Hvilken overraskelse. Hvor kommer all denne hjertegode, uegennyttige og strengt nøytrale omtenksomhet egentlig fra?

Det eneste interessante med slike artikler er at de for å underbygge poenget av og til må ta med informasjon som ellers systematisk forbigås i taushet.

Sjeføkonom Dørum kommer f. eks. i skade for å fortelle at den jevne russer har firedoblet kjøpekrafta under Putin, at reallønnsutviklinga har vært oppe i 15-20 prosent årlig, og at den for tida ligger på ca. 6 prosent. Han kunne også ha sammenliknet Russlands balanse i statsfinansene og den økonomiske veksten de seinere åra med situasjonen i EU og USA, men det hadde vel vært å la realismen ta overhånd.

Jeg har sagt det før: Stakkars den som bare har norske medier til å orientere seg i. Vi har et mangfold som langt på veg ville ha dekket Josef Göbbels definisjon av begrepet. Ingen tenkende person avfinner seg med dette. Nettet er løsningen. Den banaliserte propagandaen taper.

Det er riktig at rubelen har svekket seg, og at Moskva-børsen har falt. Men dette er kortsiktige, psykologisk baserte svingninger. Objektivt sett har Russland en energisituasjon som feier det meste av bana. Og vesten er ikke verden. Russland har alternativer. Det har ikke EU.

Ojda, dette var vel ikke meningen?

Til og med Bloomberg har en mer ærlig, balansert og velfundert beskrivelse av situasjonen. Den reelle konsekvensen av EUs og USAs utpressingsforsøk er at Russland kommer til å forsterke sitt fokus på Asia.

- Krim-krisa vil medføre at Russland øker oljesalget til Kina ytterligere. Europa vil måtte betale høyere importpris, og USAs avhengighet av olje fra Midtøsten vil igjen øke, skriver Rakteem Katakey. Kina har ifølge Bloomberg allerede inngått oljekontrakter med Russland for over 2 billioner norske kroner.

Dette er bare begynnelsen. I mai drar Putin på offisielt besøk til Kina. Planen er bl.a. å undertegne nye gassavtaler.

Kina får fortsatt bare 12 prosent av oljen sin fra Russland. Her er det romslige markedsandeler til å vokse i. Europa får 30 prosent av både gassen og oljen fra Russland, og har få reelle alternativ. USA importerer fortsatt 40 prosent av sin råolje, og er sårbart for utviklinga på verdensmarkedet.

Mulige framtidige alternativ medfører store finansielle, miljømessige og geologiske utfordringer. Canadas tjæresand forurenser mer enn konvensjonell olje, skifergassen i Polen er fortsatt i det blå, og de seinere åras største oljefunn er låst kilometervis under havbunnen utenfor Brasil og Vest-Afrika.

Kan det være panikken som griper folk som Øystein Dørum? Dette handler naturligvis ikke bare om olje, men om tilhørende finansflyt og annen samhandel. Om å flytte et økonomisk tyngdepunkt. I framtida blir det uansett relativt mer rubel/yuan og mindre rubel/euro. EU kan påskynde denne utviklinga med å dilte etter USA.

Det kalles å skyte seg i foten.