Tilbake til forsida

 

 

Disse signalene er ikke særlig
vanskelige å lese for den som er opptatt
av Europas olje- og gassforsyning.

 

Fra vest til øst


Nytt fra "en annen verden": Transnefts strategiske oljeledning ESPO ble i fjor forlenget til Vladivostok, og har på få år fått økt sin kapasitet fra 300 000 til 1,2 mill. fat/døgn. Men Russlands samla netto oljeeksport øker ikke vesentlig. Konklusjon?

 

Av Jan Herdal
Publisert 23. mai 2014

- Det ligger ingen 2,4-billioners gasskontakt og venter i Europa, sa Gazprom-sjef Alexej Miller på St. Petersburgs Økonomiske Forum i dag, som en henvisning til gigakontrakten som ble inngått med Kina onsdag 21. mai.

Det europeiske politikere bør merke seg, er Millers uttalelse om at selskapet "i nær framtid" kommer til å kople sammen sine vestlige og østlige gassrørledningssystemer. Også Vladimir Putin sa at Russland kommer til å lenke sine rørsystemer i Øst- og Vest-Sibir. Dermed oppstår det direkte konkurranse mellom europeiske og asiatiske gasskjøpere. Det handler ikke bare om Kina. Også Japan og Sør-Korea er blant verdens største gassforbrukere.

De fleste er enige om at Kinas gassforbruk kommer til å øke sterkt. OECDs energibyrå i Paris, IEA, mener til og med at det vil dobles innen 2018, men deres estimater bør erfaringsmessig tas med noen klyper salt. Dette er i aller høyeste grad også et forsyningsspørsmål. Om Russlands reserver er betydelige, er heller ikke de uendelige.

Lenkingen av rørsystemer gjelder ikke bare gass, men også olje. Bildet har hittil vært det samme der - Europa forsynes fra Vest-Sibir, Asia fra Øst-Sibir. To relativt atskilte markeder. Transnefts storprosjekt, den gigantiske, strategiske oljerørledningen East Siberian Pacific Ocean (ESPO), er under stadig oppgradering, og kan tilføres olje fra både østlig og vestlig del av Sibir. Betydelige kunder i tillegg til Kina er Japan, Sør-Korea, Filippinene, Taiwan og Singapore.

Hele ledningen går på russisk jord, og er dermed leveransesikker. Andre fase av ESPO ble åpnet i fjor. Ledningen ble da ført fram fra innlandsbyen Skovorodino til Stillehavskysten ved Vladivostok/Kozmino, og kapasiteten ble doblet fra 300 000 til 600 000 fat/døgn. På denne strekninga ble det tidligere brukt jernbane.

Det stopper ikke her. Allerede i august i fjor kunne Transneft-sjefen Viktor Bronnikov opplyse at det var installert 12 pumpestasjoner med kapasitet til å sende 1,2 millioner fat i døgnet gjennom ledningen. Fire nye pumpestasjoner skal bygges innen 2017 og vil gi en ny kapasitetsøkning på ca. 10 prosent.

Da begynner det å bli volum. Denne ledningen vil aleine kunne romme nesten hele den norske råoljeutvinninga, som for tida er på ca. 1,5 mill fat/døgn.

Mens Ural-oljen som går vestover er relativt tung og med høyt svovelinnhold, er oljen fra Øst-Sibir lett og av meget høy kvalitet. Russiske oljeprodusenter hevder at de får 20-30 dollar mer pr. fat etter at rørledningen ble ført helt fram til Stillehavet. Det er snakk om å registrere ESPO-oljen som egen standard.

Russland er verdens største oljeprodusent, der råoljevolumet (eks. våtgass) utgjør rundt 10 mill. fat i døgnet. Av dette bruker landet sjøl ca. 3,5 mill. fat, og tendensen er økende. Nettoeksporten har flatet ut de seinere åra. Oljeprodusjonen vil knapt nok øke i år, og det er små utsikter til særlig økning de første åra framover. Det blir vel stort sett en 6-7 mill. fat i døgnet å dele på for kjøperne, optimistisk vurdert.

Disse signalene er ikke særlig vanskelige å lese for den som er opptatt av Europas olje- og gassforsyning. Men søk i norske mediearkiver på East Siberian Pacific Ocean eller ESPO, og alt du finner er at Espo er en by i Finland.


Russlands oljeeksport har flatet ut siden 2010. Om en million fat mer skal gå til Stillehavsområdet, må noen andre få mindre. (Kilde: Energy Export Databrowser)