Tilbake til forsida

 

 

Putin har erklært at
forholdet mellom Russland og Kina
er på et historisk toppnivå.

 

Dette blir stort


Mulige ruter for leveranser av sibirsk gass til Kina.

 

Av Jan Herdal
Publisert 20. mai 2014   Oppdatert 21. mai

Timingen er perfekt. Russland trenger å skjerme seg mot vestlige sanksjoner, mens Kina har et desperat behov for å redusere bruken av sterkt forurensende kull. Slik omtaler Russia Today den store gassavtalen som onsdag 21. mai ble undertegnet under Vladimir Putins besøk i Kina.

Gassavtalen, som har vært på forhandlingsbordet i 10 år, er den viktigste av flere dusin avtaler som er inngått, blant annet om betalingssystemer, militært samarbeid og infrastrukturprosjekter. Putin har erklært at forholdet mellom Russland og Kina er på et historisk toppnivå.

Gassleveransene skal ifølge planen starte i 2018, og avtalen vil løpe over 30 år. I første omgang er det avtalt et volum på 38 mrd. kubikkmeter årlig, til en anslått pris av 350-380 dollar pr. tusen kubikkmeter. Det er en god pris for Kina, men garantert også meget profitabel for Gazprom. Inntektene anslås til 2,7 billioner norske kroner over 30 år. Dette er hva som i forretningskretser kalles et vinn-vinn-prosjekt.

Av RTs tidslinje framgår at det i 2010 ble omtalt et volum på 68 mrd. kubikkmeter årlig. Det er med andre ord liten tvil om at det er tatt høyde for ekspansjon. Det vi ser er begynnelsen på noe stort, som vil flytte både russisk energisalg og økonomisk tyngdepunkt mot øst.

Til sammenlikning var totalt norsk salgsvolum av gass i fjor på vel 108 mrd. kubikkmeter. Gazproms produksjon er for tida på ca. 500 mrd. kubikkmeter årlig.

I 2009 inngikk de to land en avtale om at Gazprom skulle levere 30 mrd. kubikkmeter til Kina innen 2015, men dette skulle skje gjennom Altai-ledningen (blå linje) og gassen ville bli levert til Kinas vestlige provins Xinjiang. Russerne stoppet dette prosjektet i 2013 og prioriterte Power of Siberia-ledningen, som kan levere gassen til det befolkningstette Beijing-området. Begge rørledninger kan med tida meget vel bli realisert.

For å komme i mål måtte partene bli enige om finansieringen av Power of Siberia-rørledningen på kinesisk side, som vil koste i størrelsesorden 150 mrd. norske kroner. Russerne ønsket at kineserne skulle betale, eventuelt i form av et lån. Gazprom-bossen Alexej Miller var i Peking allerede søndag og forhandlet med sin motpart Zhou Jiping i Kinas nasjonale oljeselskap CNPC.

Ifølge Russia Today planlegger Kina å øke sin gassimport med 20 prosent i år, til totalt ca. 186 milliarder kubikkmeter. Det meste er i LNG-form (gass i nedkjølt, flytende form fraktet med skip), som er langt dyrere og mer miljøbelastende enn rørgass.

Europa kjøpte over 160 milliarder kubikkmeter russisk gass i 2013, og er fortsatt russernes overlegent største gasskunde, men EU-lederne har i lengre tid åpent gitt uttrykk for et ønske om å redusere avhengigheten av russisk gass, et mål som er opprioritert på grunn av utviklinga i Ukraina. Men EUs spillerom er svært begrenset.