Åpningen av den nye oljeledningen fra Øst-Sibir til Kina 1.
januar er dårlig nytt for et energifattig Europa som allerede
befinner seg på konkursens rand. Ledningen skal etter planene frakte
150 mill. tonn råolje fra Russland til Kina pr. år, men den har
kapasitet til det dobbelte - nesten 600 000 fat/døgn.
Ledningen inngår i russiske planer om et større eksportprosjekt fra
Øst-Sibir til Stillehavsområdet som etter planen skal frakte 600 000
fat/døgn i løpet av noen år, og som etter hvert skal kunne økes til
nesten 1 mill. fat./døgn.
Russlands oljeutvinning passerte 10 mill fat/døgn i 2010, men
russiske myndigheter forventer at produksjonen vil synke igjen i
2011. Landet eksporterer ca. 7 mill. fat/døgn. Med andre ord er
Russland bare i henhold til disse planene i ferd med å omdirigere 10
pst. av sin oljeeksport fra vest til øst.
Hvis samlet russisk oljeeksport i tillegg tar til å synke, kan en jo
bare gjette seg til konsekvensen for de "gamle" markedene. EU
importerer allerede 85 pst. av den oljen som konsumeres, og 30-40
pst. av importen kommer fra Russland.
I et intervju med det kinesiske
nyhetsbyrået Hsinhua legger den russiske oljeeksperten og
visedirektør for Russlands Fjerne Østen-institutt, Sergej Luzjanin
ikke fingrene imellom når det gjelder oljeledningens strategiske
konsekvenser:
- Ledningen har betydning for det globale energimarkedet. Som
verdens største energiutvinner er Russland i ferd med å snu sin
oppmerksomhet fra vest til øst. Europa kan ikke konkurrere med Kina
med tanke på investeringer i russisk økonomi, sier Luzjanin.
Relativt rene ord for penga.
Riktig nok skal ledningen erstatte en del oljeeksport som i dag går
pr. jernbane, men det er liten tvil om at stadig mer russisk olje
vil strømme østover i åra som kommer. Og EU? De får vel satse mer på
vindmøller, samtidig som de skriker opp om hvor miljøfiendtlig alt
annet er.
Det er dumt å være sær og negativ. Problemer fins ikke. Det heter
utfordringer, og de er til for å overvinnes. Til enhver seriøs
energiartikkel hører nå en liste av dristige og framtidsretta
potensielle alternativ. Her er et par-tre som ingen hittil har tenkt
på:
Strutsekraft: Genereres fra bevegelseskraft som oppstår når
strutser stikker hodet i sanden. Gigantiske strutsefarmer opprettes,
og billig importert arbeidskraft engasjeres i stort antall for å
skremme strutsene igjen straks de løfter hodet.
Svadakraft: Kraftgjenvinning for utpust påbys på alle
mikrofoner. Endelig vil Thorbjørn Jaglands Nobel-foredrag,
statsministerens og kongens nyttårstale, Erik Solheims rutineinnlegg
på den årlige globale klimakonferansen - for ikke å snakke om
Europaparlamentets plenarmøter - kunne sertifiseres med en form for
praktisk nytteverdi. Maratontaler påskjønnes med gratis klimakvoter.
Kjøpesenterkraft: Kraftgeneratorer påbys montert i terskelen
til alle innganger. Drives av de besøkendes tyngde. Hver kunde
bidrar dermed med sitt. Endelig kan kjølpesentrene bli klima- og
energivennlige. Lokketilbud spesielt rettet mot overvektige betaler
seg sjøl.
Jeg har ikke regnet på netto energiavkastning (ENROI) for de nevnte
alternativ, da dette er et like ukjent som uaktuelt begrep i norsk
energidebatt.
Som vi alle har skjønt - det vesentlige er ikke å gjøre det riktige,
men å gjøre noe.
