Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Mer russisk olje til Kina


Mottaksanlegget i byen Mohe i den kinesiske Heilongjian-provinsen. (Foto: www.news.cn)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 2. januar 2011

 

Åpningen av den nye oljeledningen fra Øst-Sibir til Kina 1. januar er dårlig nytt for et energifattig Europa som allerede befinner seg på konkursens rand. Ledningen skal etter planene frakte 150 mill. tonn råolje fra Russland til Kina pr. år, men den har kapasitet til det dobbelte - nesten 600 000 fat/døgn.

Ledningen inngår i russiske planer om et større eksportprosjekt fra Øst-Sibir til Stillehavsområdet som etter planen skal frakte 600 000 fat/døgn i løpet av noen år, og som etter hvert skal kunne økes til nesten 1 mill. fat./døgn.

Russlands oljeutvinning passerte 10 mill fat/døgn i 2010, men russiske myndigheter forventer at produksjonen vil synke igjen i 2011. Landet eksporterer ca. 7 mill. fat/døgn. Med andre ord er Russland bare i henhold til disse planene i ferd med å omdirigere 10 pst. av sin oljeeksport fra vest til øst.

Hvis samlet russisk oljeeksport i tillegg tar til å synke, kan en jo bare gjette seg til konsekvensen for de "gamle" markedene. EU importerer allerede 85 pst. av den oljen som konsumeres, og 30-40 pst. av importen kommer fra Russland.

I et intervju med det kinesiske nyhetsbyrået Hsinhua legger den russiske oljeeksperten og visedirektør for Russlands Fjerne Østen-institutt, Sergej Luzjanin ikke fingrene imellom når det gjelder oljeledningens strategiske konsekvenser:

- Ledningen har betydning for det globale energimarkedet. Som verdens største energiutvinner er Russland i ferd med å snu sin oppmerksomhet fra vest til øst. Europa kan ikke konkurrere med Kina med tanke på investeringer i russisk økonomi, sier Luzjanin.

Relativt rene ord for penga.

Riktig nok skal ledningen erstatte en del oljeeksport som i dag går pr. jernbane, men det er liten tvil om at stadig mer russisk olje vil strømme østover i åra som kommer. Og EU? De får vel satse mer på vindmøller, samtidig som de skriker opp om hvor miljøfiendtlig alt annet er.

Det er dumt å være sær og negativ. Problemer fins ikke. Det heter utfordringer, og de er til for å overvinnes. Til enhver seriøs energiartikkel hører nå en liste av dristige og framtidsretta potensielle alternativ. Her er et par-tre som ingen hittil har tenkt på:

Strutsekraft: Genereres fra bevegelseskraft som oppstår når strutser stikker hodet i sanden. Gigantiske strutsefarmer opprettes, og billig importert arbeidskraft engasjeres i stort antall for å skremme strutsene igjen straks de løfter hodet.

Svadakraft: Kraftgjenvinning for utpust påbys på alle mikrofoner. Endelig vil Thorbjørn Jaglands Nobel-foredrag, statsministerens og kongens nyttårstale, Erik Solheims rutineinnlegg på den årlige globale klimakonferansen - for ikke å snakke om Europaparlamentets plenarmøter - kunne sertifiseres med en form for praktisk nytteverdi. Maratontaler påskjønnes med gratis klimakvoter.

Kjøpesenterkraft: Kraftgeneratorer påbys montert i terskelen til alle innganger. Drives av de besøkendes tyngde. Hver kunde bidrar dermed med sitt. Endelig kan kjølpesentrene bli klima- og energivennlige. Lokketilbud spesielt rettet mot overvektige betaler seg sjøl.

Jeg har ikke regnet på netto energiavkastning (ENROI) for de nevnte alternativ, da dette er et like ukjent som uaktuelt begrep i norsk energidebatt.

Som vi alle har skjønt - det vesentlige er ikke å gjøre det riktige, men å gjøre noe.