|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Tåpelig å rase over russerne
Sovetunionens sammenbrudd ble etterfulgt av Boris Jeltsins ”Ville østen”-år og et utsalg av naturressurser til vestlige interesser uten sidestykke i moderne historie. Resultatet er bl. a. at de vestlige oljegigantene fremdeles i dag er djupt inne i russisk oljevirksomhet, ofte på økonomiske betingelser som er enhver ekte bananrepublikk verdig. Av Jan Herdal Med Putin har Russland fått et styre som åpenbart arbeider for at i det minste noe mer av verdiene skal brukes til å utvikle det landet hvor ressursene utvinnes. Dette er hva ethvert normalt styre med et minimum av nasjonal forankring vil forsøke å oppnå. Det er legitimt for Norge, og burde også være det for Russland. Peaknik-pseudnymet Jerome a Paris skriver i European Tribune at vestlige interesser raser når Putin prøver å bedre betingelsene i de komplekse avtalene med vestlige oljeselskaper som regulerer utviklinga av store olje- og gassforekomster. Trusler om stans i investeringene ligger i lufta, og samtidig sirkulerer påstander i vestlig presse om at Gazprom ikke vil eller kan investere nok til å sikre Vestens gassbehov i framtida. Dette er med respekt å melde utrolig dumt og fullstendig meningsløst, skriver Jerome. For å gjøre det helt klart: Europa blir stadig mer avhengig av Russlands olje og gass, og det er Russland som er i posisjon til å fastlegge vilkårene, noe det ser ut til at det har begynt å gjøre. Dette reflekterer ene og alene en endring i maktbalansen mellom selger og kjøper i energimarkedet. Som konsument står Vesten fritt til å godta betingelsene, eller klare seg uten Russlands petroleum. Vi kan ikke forvente å få all den olje og gass vi ønsker på våre egne betingelser, til evig låge priser. Hva vi kan gjøre, er å prøve å redusere vårt eget energiforbruk. Hvis vi finner Russlands framferd så opprørende burde vi kanskje bygge færre gasskraftverk, og flere energiøkonomiske boliger, og bruke bilen mindre, antyder Jerome. |
