Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

 

Er dødsdansen allerede innledet?

 


Saudi-Arabias oljeutvinning bærer preg av at landet er verdens markedsregulator, men et så bratt stup som vi ser i november og desember 2008 er sjelden kost, og det er neppe slutt med dette. Landet er i ferd med å utradere de siste 10 års produksjonsvekst. Fallet etter september 2001 var enda litt større, men det tok 4 måneder. (Kilde: IEA)

 

Av Jan Herdal
Publisert 31. januar 2009


IEA har offentliggjort desembertallene for verdens oljeproduksjon, og produksjonsutviklinga i Saudi-Arabia er en god indikasjon på de voldsomme rystelsene som nå rammer verdensøkonomien. En oljepris på 80 dollar fatet vil være spikeren i kista.

På to måneder har Saudi-Arabias væskeutvinning (råolje, NGL, kondensat) falt med en døgnproduksjon på ca. 1 mill. fat, nesten halvparten av Norges totale produksjon, til ca. 8,5 mill. fat/døgn. Ser vi bort fra fallet etter september 2001, må vi trolig helt tilbake til oljeboikotten og oljekrisa på 1970-tallet for å finne noe tilsvarende. Den gangen anbefalte Norges daværende handelsminister Jens Evensen lusekofta som arbeidsantrekk.

 


Siamesiske tvillinger: Grafen viser sammenhengen mellom økningen i BNP (rød linje) og økningen i oljeforbruk (grå linje) i USA siden 1971. (Kilde: IEA)

 

Når snur prisutviklinga?

Det er et spørsmål mange stiller seg. Det avgjøres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudet synker, men så lenge den realøkonomiske krisa skjerpes ytterligere nær sagt fra dag til dag, ser det ut for at etterspørselen fortsatt synker enda raskere. Oljelagrene vokser ihvertfall i USA.

Ifølge offisielle tall sank Japans industriproduksjon med 9,6 pst. i desember. EU regner offisielt med et fall i BNP på 1,8 pst. i 2009, og det kan synes vel optimistisk. De siste tall fra USA viser at landet for tida taper 100 000 arbeidsplasser i uka. BNP sank med 3,8 pst. i fjerde kvartal 2008. For USAs vedkommende skulle det tilsvare et døgnforbruk på ca. 800 000 fat olje.

OPECs generalsekretær kunngjorde nylig at en oljepris på 70-80 dollar fatet er nødvendig for fortsatt å kunne opprettholde noenlunde stabile leveranser. Statoil trenger 60 dollar for å kunne betale investeringene over drifta, og noen prosjekter, som dypvannsoljen i Mexico-golfen og tjæresanden i Canada krever enda langt mer.

Med dagens dollarkurs er 80 dollar nær rekordnivået fra i fjor sommer, og utviklinga har allerede dokumentert at verden ikke kan bære en slik pris, hvis målet er økt BNP. Den vil tvinge etterspørselen videre ned, med ytterligere fall i BNP som uunngåelig konsekvens.

Det kan synes som om dødsdansen allerede er innledet.

Mange tror at Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent. Saud-Arabia er verdens størset oljeeksportør. Russland er verdens største oljeprodusent.

Også utviklinga i Russland viser at produksjonsfallet som ble innledet i fjor høst fortsetter og forsterkes, noe som trolig henger mer sammen med prisfallet enn med politiske beslutninger i Kreml. Ifølge IEA falt russisk væskeutvinning til ca. 9,9 mill. fat/døgn i desember, det laveste siden høsten 2005. Også Russland fortsetter å bruke en stadig større andel av sin olje innenlands.

Ikke mange er klar over at USA fortsatt er verdens klart tredje største oljeprodusent, og kommer til å fortsette å være det i lang tid. Der er det orkanene i Mexico-golfen som står for de kortsiktige rystelsene. Bortsett fra det pendler USAs væskeutvinning fortsatt stort sett mellom 7,4 og 7,8 mill. fat/døgn. Råoljeutvinninga er sakte i ferd med å duppe permanent under 5 mill. fat/døgn. Det langsiktige fallet er irreversibelt, men svært moderat i forhold til f. eks. OECD Europa.

For 10 år siden utvant USA vel 8 mill. fat væske i døgnet. Tallet for desember 2008 var 7,6. For 10 år siden utvant OECD Europa ca. 7 mill. fat væske, i desember 2008 var tallet ca. 4,7.

Dette reflekterer primært verdenshistoriens verste oljerovdrift noensinne, som har funnet sted på norsk og britisk sokkel ved hjelp av moderne teknologi parret med en ressurstenkning fra kapitalismens barndom, med et påfølgende bratt produksjonsfall som vi nå er inne i, og et katastrofepreget sammenbrudd som endelig konsekvens.

De politiske konsekvensene av denne sjølmordslinja har jeg allerede omtalt utførlig, bl. a. her.

Det er først og fremst USAs groteske forbruk som medfører at landet er verdens største oljeimportør, med en importandel på rundt 65 pst. Hver amerikaner bruker dobbelt så mye olje som hver europeer, og USAs 300 mill. innbyggere forbruker nesten halvparten av verdens bensin.

Hvis USA hadde nøyd seg med et forbruk tilsvarende Europas, ville landet fortsatt ha vært til 70 pst. sjølforsørgende. I New York selges bensinen igjen for et par kroner literen. Dette er hårreisende. Når skal verden innse at det utgjør en av de aller største truslene mot menneskehetens oljeforsyning og etter hvert mulighet for å overleve?