I Norge rekrutterer medieindustrien nå desperate, underbetalte barnesoldater som gjør hva som helst for en boks hårgele og en byline, til de skitneste jobbene, og informasjonskrisa er TOTAL. Og dette tror de skal reddes av et nettbrett?

Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor den såkalte "Klassekampen" mottar 22 millioner i årlig statsstøtte fra Nato-Norge, kan de lese her. Spørsmålet om fredsprisen er "samansett", og Amnesty "har rett". At kandidaten er foreslått av bl.a. sju reaksjonære republikanske senatorer i USA er uinteressant i et verdensbilde som er kjemisk renset for klassemotsetninger.

Rosinen i pølsa: "Menneskerettar og demokrati står langt sterkare i USA enn i Kina". Det er snart bare i Nato-drivhuset Norge at slikt sprøyt kan settes på trykk. Og dette skal være landets mest radikale avis.

USA har verdens største fengelsbefolkning i forhold til folketallet, flere ganger så mange som Kina. USA har ikke en gang ratifisert FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Her befinner de seg i selskap med bl.a. Myanmar (Burma) og det "frigjorte" Sør-Afrika. Neppe tilfeldig at Nelson Mandela endte opp som Vestens politiske superstar.

Det er nemlig en viss type menneskerettigheter USA er opptatt av - de politiske. Og dette er viktig, for under et borgerlig maktmonopol kan de nemlig brukes til den kapitalistiske overklassens fordel, f. eks. som brekkjern i et forsøk på å oppløse og kolonisere Kina, slik det skjedde med Sovjetunionen.

Det vil skape uante muligheter for ny, sårt tiltrengt profitt for vestlig storkapital.

Det er det strategiske målet bak årets fredspris. At menneskrettighetene for de millioner som rammes ikke spiller noen rolle, framgår bl.a. tydelig nok av Naomi Kleins "Sjokk-doktrinen". Les spesielt den delen som handler om Sovjetunionens sammenbrudd, den største sosiale katastrofen i vår tid - til nå.

Mens stort sett geriatriske medlemmer av en parasittisk overklasse fortsetter å dele ut millioner til hverandre, og det politiske apparatet daglig demonstrerer sin absurde handlingslammelse, fortsetter også kapitalismen sin vandring mot stupet, noe som er uten interesse for markedsrettet mediekapital.

Den amerikanske Peak Oil-veteranen Tom Whipple har en informativ oppsummering her. De kompliserte, interaktive systemene som dagens samfunn bygger på vil ikke tåle trykket av energikrisa. Uten relevante mottiltak blir sammenbruddet og kaoset totalt. Det er slutten på verden slik vi kjenner den.

Det er dit store deler av kloden er på veg nå, med USA og Europa i spissen.

Denne artikkelen i Aftenposten illustrerer situasjonen på europeisk nivå. Et par millioner arbeidsløse spanjoler mister dagpengene i løpet av få måneder. Fra da av får de kr. NULL fra den borgerlige statens side. Den sosialdemokratiske regjeringa henviser dem til suppekjøkken og privat veldedighet.

En skjebne som vil ramme stadig flere millioner arbeidsløse europeere.

I en slik situasjon er åpenbart klimahysteriet fortsatt ansett som en tjenlig avledningsmanøver. Snakk om noe annet. Ingen er bedre skikket til det enn SV og Erik Solheim. Ingen er mer sosial analfabet og hensynsløst grusom enn en middels SV-er når det virkelig kreves.

En svensk ekspertgruppe erkjenner at 20 års klimaforhandlinger har vært uten resultat. Dette har også vært hensikten. Men i Norge er informasjonstilstanden slik at det fortsatt er mulig å snakke om suksess. Svart er hvitt, og krig er fred.

De norske klovnene på den internasjonele scenen er velkomne så lenge de har oljemilliarder å strø om seg med. For Jens Stoltenberg handler det nå i hovedsak om generalsekretærstillingen i FN. I statskanalen NRK berømmes han for sitt "klimaengasjement". I Norge får helse og omsorg vente.

Dit er vi kommet.

Månedsrapporten fra USAs finansdepartement er av typen uinteressant informasjon for norsk mediekapital.

I november noterte USA seg for sin 26. strake måned med budsjettunderskudd. Ikke nok med det. Utgiftene var dobbelt så høye som inntektene. USAs føderale myndigheter fikk inn 150 og brukte 300 mrd. dollar i november. Underskuddet bare denne måneden var mao. på 150 mrd. dollar - tilsvarende et norsk statsbudsjett.

Det er interessant å merke seg at av totale utgifter gikk 126 mrd. dollar eller 38 prosent til militæret, 36 mrd. til å betale gjeldsrenter til det private finanssystemet og bare halvparten så mye, 20 mrd., til arbeidsledighetstrygd. Dette sier noe vesentlig om politiske prioriteringer og hvilke krefter som styrer USA.

USAs sentralbank trykker penger som en gal. Likevel øker arbeidsledigheten, mens levealderen har tatt til å synke. På årsbasis ligger det nå an til enda en underskuddsrekord, ikke minst fordi Obama er presset til å videreføre skattelettelsene for de rike som ble innført av forgjengeren. Det blir bare verre.

Hvor lenge dette går? Ikke lenge.

Den britiske borgerlige regjeringa har innført studieavgifter som igjen reserverer videregående  utdanning for de rike, noe som har medført kraftige protester i London. Slike "løsninger" er hundre prosent konsistente med de vi ser ellers i verden. De rike skjermes. Folk flest får betale. Og også dette er bare begynnelsen.

Den britiske økonomien går fra vondt til verre.

Her har du årsaken. Landet var netto gasseksportør til 2004 og netto oljeeksportør til 2006. Økonomien var solid, og en frekk statsminister Blair kunne ta dette til inntekt for økonomisk liberalisering.

I dag er netto oljeimport 14 prosent, forventet å stige til 34 i 2015. Netto gassimport er allerede oppe i 36 prosent. Både det britiske underskuddet på handelsbalansen og på statsbudsjettet setter nye rekorder. Slik vil det fortsette - inntil sammenbruddet inntrer.

Oljemilliardene vil skjerme Norge noen år til. Deretter er det vår tur.