SCO: Globale maktforhold i endring

 

Den indisk/britiske skribenten Dilip Hiro har skrevet følgende kommentar om toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO), publisert i Guardian 16. juni.

 

Av Dilip Hiro

Toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation viser hvordan maktforholdene er i endring i verden.

I løpet av den ene dagen (15. juni) som toppmøtet for denne organisasjonen med seks medlemsland varte, falt det mer oppmerksomhet på lederen for ett av observatørlanda enn på flere av medlemmene - nemlig Irans president Mahmoud Ahmadinejad.

Til tross for at Iran bare har observatørstatus, inviterte Ahmadinejad offentlig SCOs medlemsland til et møte i Teheran for å diskutere energiutvinning og -utvikling i regionen.

Russlands president Vladimir Putin foreslo at landene skal danne en "energiklubb".

Pakistans president Parvez Musharraf sa at landet ønsker fullt medlemskap i SCO, og understreket Pakistans viktige geostrategiske beliggenhet som en energi- og handelskorridor for SCOs medlemmer: - Pakistan er et naturlig bindeledd mellom SCO-statene og det eurasiatiske sentralområdet på den ene siden og Det arabiske hav og Sør-Asia på den andre, sa han.

Det gamle ordtaket "penger taler" bør med dette kanskje endres til "olje snakker".

SCO ble etablert i 1996, primært for å løse grensedisputter mellom Kina og dets postsovjetiske naboer - Russland, Kasakhstan, Kirgistan og Tadsjikistan. To år seinere sluttet Usbekistan seg til, et land som ikke har felles grenser med verken Russland eller Kina, de to tyngste medlemmene av SCO.

Etter hvert har SCO utviklet seg til en organisasjon som er opptatt av regional sikkerhet, med fokus på antiterror, forsvar og energisamarbeid.

Energitørste Kina har fokus både på Russlands og Kasakhstans store, og på Usbekistans mindre, olje- og gassreserver.

En annen energitørst meganasjon, India, er også ivrig etter å slutte seg til SCO. India har opprettet en militærbase i Tadsjikistan, som er medlem av SCO, og har utmerka forbindelser med Russland. Det var ved hjelp av Russland og Tadsjikistan at India oppnådde sin observatørstatus for ett år siden, sammen med Pakistan, Iran og Mongolia.

Toppmøtets erklæring om å arbeide for mål innen "felles sikkerhet, energi og utvikling, inkludert økt samarbeid mot terrorisme, islamistisk ekstremisme og separatisme" passer India godt.

Like viktig var oppsummeringen av Kinas president Hu Jintao, som var ordstyrer for møtet mellom disse 10 land som sammenlagt representerer halvparten av jordas befolkning:

- Vi håper at verden forøvrig vil respektere det samfunnssystem og den utviklingsvei som våre medlemsland og observatører velger hver for seg, og den innenriks- og utenrikspolitikk landene fører i tråd med sine nasjonale betingelser, sa Hu.

Dette var et krav i klartekst om ikke-innblanding i suverene staters interne forhold, et budskap USA ikke liker å høre.

Ikke rart at også Iran og India bad om fullt medlemskap.

Da SCO innvilget observatørstatus for fire land i fjor, avviste det samtidig en tilsvarende forespørsel fra USA.

SCOs økende betydning bekymrer Washington så vel som USAs nærmeste allierte i Asia, Japan: - SCO er i ferd med å bli en rivaliserende blokk. Den deler ikke våre verdier, og vi følger utviklinga nøye, sa en ledende japansk tjenestemann nylig.

(Oversatt og publisert av oljekrisa.no 22/6-06)