Mot ei
sentraliseringsbølge uten like?
(18/11-07) Politikerne er travelt opptatt
med å planlegge for ei framtid som ikke kommer til å finnes. Det kan
påføre oss ei sentraliseringsbølge uten sidestykke i landets historie.
Av Jan Herdal
På grunn av manglende eller utilstrekkelig
kollektiv transport, vil store deler av Norge utenom det sentrale
Østlandet og tettbygde strøk ellers, uten bil og med dagens
standardkrav i praksis bli ansett som ubeboelige.
En bensinpris på 20 kroner literen kan bli
uoverstigelig økonomisk. Den vil også ha en sterk psykologisk effekt.
Menneskene kommer til å flytte som aldri før, og de vil trolig søke
"tryggheten" i sentrale strøk, med korte avstander, alternative
transportmidler, og der det meste dessuten fins innen gangavstand.
Dette vil bli en første fase. I neste omgang
vil vi oppdage at de økende transportkostnadene umuliggjør dagens
globale forsyninger av matvarer.
De fleste innser at mye av dette er galskap
allerede i dag, men det vil under kapitalismen pågå så lenge det er
bedriftsøkonomisk profitabelt. Det vil det ikke være i så mange år
til.
Tendensen vil bli økende lokal produksjon for
et lokalt marked. Ned med logistikken og transportkostnadene. Det
meste av de eksklusive matvarene i dagens butikker, og som ofte
forutsetter flyfrakt, vil forvinne.
Denne utviklingen vil ikke spørre etter
politiske vedtak eller "holdninger". Den vil være et produkt av livets
nødvendighet. Den vil skyte fart enten vi liker det eller ikke, fordi
den springer ut av ressursmessig objektive forhold.
Vi vil igjen få nok med å skaffe basisvarene,
og de må i stadig større grad komme fra norske bønder.
Egenproduksjonen av mat vil få gradvis økende betydning.
Det vil ikke bare handle om
transportkostnader. I en sultende verden med økende underskudd på mat
vil det også være et spørsmål om matvareberedskap og forsyningssikkerhet, fremmedord
for dagens politikere.
Vil vil ikke kunne fortsette å stjele så mye
brød ut av andres munner som vi i dag gjør.
På det tidspunktet vil befolkningen trolig være
mer geografisk feilallokert enn noensinne. Det vil ikke bli lett å bo
i Oslo sentrum og å dyrke poteter på Toten, særlig uten bil.
Det ville ha vært en stor fordel å ha
levedyktige lokalsamfunn i såkalte "utkantstrøk" å bygge videre på,
når behovet for å ta i bruk marginalressursene igjen oppstår.
En grunnforutsetning for dette er et godt nok
offentlig transportsystem for både mennesker og varer i de strøk av
landet som i dag ikke har det.
Byidiotene som styrer oss velger i stedet å
jage stadig mer gigantiske luftslott av typen lyntog mellom byene,
vindmølleparker til havs og renseanlegg for gasskraft.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete gjorde
riktig nok nylig et tappert forsøk på å foreslå økte bevilgninger til
samferdselsformål, men ble kontant slått ned av finansminister Kristin
Halvorsen.
Dessuten er det selvsagt et stort spørsmål hva
slags samferdselsformål byråkratene i departementet kan tenke seg å
tilgodese.
Et liberalisert kapitalistisk system med sine
apologeter og profitører i den politiske overbygningen er ute av stand
til å drive langsiktig tenkning og planlegging.
Det er dømt til å løse sine problemer gjennom
kriser. Ved siden av manglende evne til økonomisk fordeling, er dette
viktigste årsak til at systemet ikke har noen framtid.
|
