Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Det er Troll som haster

 


Statoil trenger mer strøm til Troll A, og det haster.
(Foto: Øyvind Hagen, Statoil)


 

Av S.H.
Publisert 4. februar 2011

 

http://www.tu.no/olje-gass/article276962.ece

Denne artikkelen avslører regjeringens dobbeltspill i Hardanger. En utsettelse av ytterligere elektrifisering av Troll-feltet vil koste mye penger i tapte inntekter. Derfor haster det med å få mer strøm ut til feltet.

Samtidig vil en utsettelse av økt strømtilførsel også gjøre at man ikke klarer å oppfylle avtalene om gassleveranser (og da må man vel betale bøter). Saken dreier seg primært om strømforsyningen til Troll-feltet og ikke om strømforsyningen Bergen.

Kunstig trykkstøtte krever stadig mer tilførsel av strøm. Vi snakker her om veldig store mengder med strøm. Skal denne strømmen produseres om bord på plattformen, må plattformen har ledig plass/kapasitet avsatt til fremtidige gassturbiner ombord. Dette blir fort kostbart. Da kan det være mer lønnsomt å hente ekstra strøm fra land til økt trykkstøtte fremfor å bygge overdimensjonerte plattformer.

Poenget er at olje- og gassvirksomheten tåler å betale ganske høye strømpriser. Blir strømprisen veldig høy kan man selvfølgelig vurdere å redusere olje/gass-utvinningen. Men olje og gass er såpass verdifullt slik at man kan tåle en veldig høy strømpris (og man må unngå å bli bøtelagt for manglende leveranse).

Det store strømbehovet og den store betalingsevnen gjør at petroleumsbransjen kan presse strømprisen i Norge til himmels. Utenlandskablene har den effekt at man får omtrent europeisk strømpris i Norge. Mens olje- og gasseksporten fra Norge har den effekt at strømprisen i Norge kan bli mange ganger høyere enn strømprisen i Europa.

Man kan bygge gasskraftverk i Norge for å produsere strøm til petroleumsvirksomheten. Men det vil ta tid å gjøre dette. Spørsmålet er hva som er raskest å få på plass når det gjelder økt strømforsyning: å bygge kraftlinjer og utenlandskabler, eller å bygge gasskraftverk i Norge.

Et gasskraftverk uten fjernvarme har en virkningsgrad på ca 60 %. Et gasskraftverk med fjernvarme har en virkningsgrad på ca 90 %. Fjernvarmebehovet på Vestlandet er i stor grad mettet.

Det kan faktisk tenkes at det vil være billigere å eksportere gass til utlandet for så å importere strømmen tilbake fra gasskraftverk i utlandet (når disse kraftverk produserer fjernvarme, hvilket skjer på vinteren når behovet for strøm til plattformene også er størst). I et Europa som trues av energimangel kan dette på sett og vis være en optimal løsning. Men norske strømpriser kan til gjengjeld gå til himmels.  

Det ligger an til å bli mangel (knapphet) på gass i Europa i løpet av noen ganske få år. Norge vil bli satt under sterkt press for å opprettholde (og helst øke) dagens eksport av gass og energi til Europa.

Dette er en enorm utfordring. I en slik sammenheng kan det feks være bedre å importere strøm fra kullkraftverk i Europa til å drive petroleums-
installasjoner i Norge, fremfor å bruke dyrbar gass til å drive gasskraftverk og gassturbiner i Norge.

I Europa vil man oppleve mangel på gass før man opplever mangel på kull. PeakGas inntreffer før PeakCoal. Gassprisen er i dag forholdsvis lav i Europa, men den vil trolig øke i løpet av noen ganske få år.

Å la petroleumsvirksomheten finansiere bygging av utenlandskabler og overføringslinjer, gjør at den dag Norge sitter igjen med tomme borrehull (og evt et havarert oljefond), så har det blitt bygget opp en infrastruktur som kan brukes til å eksportere strøm fra norsk vindkraft.

Norsk vindkraft vil trolig på egenhånd ikke være istand til å finansiere bygging av utenlandskabler. Det er som man sier: der er aldri så ille at det ikke er godt for noe.

Som Teknisk Ukeblad skriver i en annen artikkel - det haster også med mer strøm til Ormen Lange.