Vi er nå på vei mot både PeakOil og eldrebølge samtidig. PeakOil og eldrebølgen kan hver for seg undergrave den økonomiske vekst. PeakOil gjennom energimangel og eldrebølgen gjennom slikt som mangel på yrkesaktive.

Verden (eller den vestlige verden) har gjennom de siste 500 år eller mer vært igjennom en lang periode med økonomisk vekst. Nå kan vi komme til å oppleve at denne periode går mot slutten. Og spørsmålet er om dette vil få noen alvorlige konsekvenser? 

Når oljeutvinningen gravis reduseres, vil det veldig lett kunne føre til nullvekst eller negativ økonomisk vekst (i form av synkende BNP). All produksjon er veldig avhengig av bruk av energi, og reduseres mengden av tilgjengelig energi vil produksjon av varer og tjenester også måtte reduseres. Det vil rett og slett ikke lenger være nok energi (og ressurser) tilgjengelig til å kunne klare å opprettholde dagens store produksjonsmengde av varer og tjenester. En ting er å håndtere nullvekst, enda vanskeligere vil det bli å håndtere negativ vekst. Og kanskje er det nettopp dette vi ser nå i vår tid?

Fra å leve i en verden hvor økonomien hele tiden vokser vil vi plutselig befinne oss i en verden hvor økonomien stagnerer eller krymper. Dette kan få mange destruktive følger. Det skremmende er at feks krisen i 1930 årene ikke ble løst gjennom New Deal reformer, men først ble løst da verden gikk til krig. Det måtte statskapitalisme til for å klare å løse krisen. Dette viser at det trengs kraftige virkemidler til for å løse en dyptgående økonomisk krise. Det er mulig at vi har virkemidlene tilgjengelig, men har vi viljen til å bruke dem?

Dagens pengesystem (det såkalte gjeldspengesystemet) forutsetter evig økonomisk vekst. Systemet baserer seg på at (nye) penger settes ut i sirkulasjon gjennom utlån av penger, deretter skal det betales både avdrag og renters rente på gjelden. Problemet med renters rente er at dette teknisk sett bare er mulig så lenge det skjer økonomisk vekst i samfunnet (og når pengemengden øker). Når det skjer økonomisk vekst (i form av økende BNP) vil pengemengden i samfunnet måtte øke i takt med BNP, og denne økning i pengemengde vil gjøre det mulig å kunne betale renter på lån. Økt pengemengde gjennom opptrykking av penger vil ved nullvekst ellers kunne føre til inflasjon. Og for mye inflasjon (feks hyperinflasjon) vil ha negative konsekvenser. En ren nullvekstøkonomi vil rett og slett ikke være mulig under dagens pengesystem hvor systemet er basert på renters rente (og hvor det er privat tilegning av disse renter).

Ta et forenklet eksempel: En bank låner ut 100 millioner kroner til en bedrift. Senere skal banken ha tilbake disse 100 millioner pluss la oss si 10 millioner ekstra i renter. Hvor skal så disse 10 millioner ekstra hentes fra? Vanlig folk og bedrifter har jo ikke lov til å trykke/skape penger. For at dette skal fungere må det settes ut 10 millioner kroner ekstra i omløp i tillegg til de 100 millioner, slik at det rent teknisk vil være mulig å kunne tilbakebetale både renter og avdrag. Disse 10 millioner ekstra settes ut i omløp ved at disse penger lånes ut på vanlig måte. Skjer det økonomisk vekst i samfunnet kan et slikt utlån fungere greit uten å skape (for mye) inflasjon. Er det nullvekst kan det derimot være vanskelig å få lånt ut tilstrekkelig med penger, mange potensielle lånetakere vil i nedgangstider være usikre på om de vil klare å tilbakebetale sin gjeld og myndighetene frykter inflasjon.

Vi kan se hvordan dette med renter fungerer i nedgangstider. Når den økonomiske vekst faller mot null settes renten samtidig ned til nesten null for å forhindre at økonomien skal stoppe helt opp. Dette er noe man kan se i nesten alle land hvor det er krise slik som nå under finanskrisen. Man sier at renten settes ned for å stimulere økonomien, sannheten er nok heller at dette gjøres for å forhindre at hele systemet skal bryte sammen, pengesystemet ser ut til å være ganske skjøre greier. Egentlig er det noe sykt ved et system som må ty til nullrente i nedgangstider for å prøve å holde hjulene i gang.

Faren med nullrente er at det kan føre til økt spekulasjon med lånte penger, og det kan igjen skape feks boligbobler som er skadelig for økonomien. Nullrente gjør også at det lånes ut penger til prosjekter som har for dårlig lønnsomhet. 

Renters rente er eksplosivt. Hvis man feks har et boliglån på 2 millioner med en effektiv rente på 6,5% som løper over 30 år, vil man totalt sett betale rundt regnet 2,5 millioner i bare renter i løpet av disse 30 år (dette eksempel er hentet fra Aftenposten). Man betaler faktisk mer i renter enn hva man betaler i avdrag. En rente på 6,5% høres lite ut, men det medfører altså en total renteutgift som er på 125% av lånebeløpet. Hadde lånet derimot hatt en rente på 3%, ville de totale renteutgifter derimot ha blitt på omtrent på 1 million, dvs kun 50% av lånebeløpet - det også et veldig stort beløp selv om renten bare er på skarve 3%. Renteutgifter dreier seg egentlig om ganske mye penger. Det hadde vært mer opplysende å si at renten på lånet er 50% og 125% istedenfor 3% og 6,5%.     

For å gjøre det litt enklere kan vi være litt optimistiske og si at PeakOil bare fører til nullvekst (istedenfor til negativ økonomisk vekst). I et slikt nullvekstsamfunn (med omtrent  null inflasjon) vil pengemengden måtte holdes tilnærmet konstant. I en PeakOil-økonomi vil det imidlertid bli nødvendig å foreta enorme investeringer i nye oljefelt, i energieffektivisering, i nye energikilder og i energiomlegging mm for å klare å opprettholde levestandarden og BNP. For å få til dette vil man trenge storstilt teknologisk utvikling og enorme investeringer. Men det nye er at denne teknologiske utvikling og slike store investeringer ikke lenger vil skape økonomisk vekst og økt BNP. I en slik økonomi vil det være veldig gunstig å ha en normal (høy) rente istedenfor nullrente, dette for at de beste investeringsprosjektene skal bli prioritert på bekostning av ulønnsomme prosjekter og spekulasjon.

Hvordan skal renteproblematikken håndteres i en slik nullvekst økonomi? Et svar kan være gjennom innføring av statsbanker og bruk av rente-subsidier. Alle varer og tjenester inneholder en kostnadskomponent som skal dekke produsentens renteutgifter og avdrag. Disse påslag kan man godt si utgjør en skjult avgift til bankene i vareprisen. En slik offentlig rentesubsidiering kan skje på forskjellige måter. En løsning kan feks være utbetaling i en slags i form for borgerlønn/samfunnslønn til alle landets innbyggere. Rentepengene må settes ut i omløp i forkant før rentene skal betales. Knepet er at staten trykker opp og setter ut 10 millioner kroner ekstra i omløp for så i neste runde å trekke inn disse 10 millioner kroner fra pengesirkulasjon vhja statsbankene. Dermed får man balanse i pengestrømmene. Og uten at det skaper inflasjon. På dette vis kan man ha høye renter i en nullvekstøkonomi uten at det skaper inflasjon eller andre problemer for økonomien.

Moralsk sett kan man forsvare dette ved å si at det er for lettvint at bankene skal tjene seg styrtrike på å låne ut andres penger. Man kan godt si at bankene er parasitter som snylter på samfunnet.

Det at staten i dag har store eierandeler i DnBNOR kan være viktig for å dempe den økonomiske krisen. Sist år gjorde staten innhogg i superprofitten til DnBNOR. Dette kan være spesielt viktig i nedgangstider hvor bankene går med rekordartet overskudd samtidig med at samfunnet sliter. Generelt vil jeg si at det er viktig å gjøre innhogg i alle former for superprofitt i nedgangstider. Istedenfor at pengene brukes til spekulasjon eller havner på kistebunn, må pengene isteden brukes til innkjøp av varer og tjenester for å holde hjulene i gang. I krisetider er det viktig å unngå såkalt oversparing (eller hamstring/overakkumulasjon). Penger som hamstres vil ligge uvirksomme på kistebunn. Spekulasjon er også en form for hamstring, ved spekulasjon kan man godt si at pengene sirkulerer fra kistebunn til kistebunn uten å egentlig bli brukt/konsumert.  

Statsbanker vil også stabilisere økonomien på andre måter. Slike banker vil være knyttet opp mot statskassen og vil være pålagt å låne ut penger til alle formål også i krisetider. Nå kan det diskuteres om hvordan driften av slike banker skal organiseres og om alle banker i landet skal være statsbanker. Her kan det kanskje finnes flere ulike svar.

I Kina har man avskaffet gjeldspengesystemet. I Kina har man også statsbanker. Kinesiske myndigheter subsidierer næringslivet på andre måter enn det som gjøres i vestlige land. Denne subsidiering er en slags form for lønnstilskudd hvor bedriftene får utbetalt subsidier når de ansetter folk. Når folk får jobb slipper myndighetene å betale ut arbeidsledighetstrygd, og det er billigere for myndighetene å betale ut lønnstilskudd enn arbeidsldighetstrygd. Dette gjør at Kinas økonomi er bedre rustet til å kunne klare å håndtere nullvekst og negativ vekst enn de vestlige land. Det er ikke uten grunn at Kina er verdensmester i økonomisk vekst. (Det som derimot mangler i Kina er slikt som bedre sosialt sikkerhetsnett og høyere lønninger).  

Hvordan vil det bli fremover? Vil vi oppleve et lignende sammenbrudd som det som skjedde i Romerriket hvor nesten hele pengeøkonomien til slutt gikk i oppløsning når man gikk inn i middelalderen? Når Romerriket ekspanderte skjedde følgende: Man fikk tilgang på nye slaver gjennom erobring av nye landområder og nye folkegrupper (nye slaver ble skaffet til veie gjennom erobring). Slaveøkonomien var basis i Romerriket, dette kan vi si tilsvarer oljeøkonomien i vårt samfunn. Når Romerriket ekspanderte kan man med et moderne uttrykk si at BNP i Romerriket økte ved at nye produsenter og nye naturressurser ble innlemmet i riket. Samtidig med dette ble også gull og sølv plyndret fra de nye områdene slik at pengemengden i Romerriket samtidig økte. En slik kombinert vekst i BNP og pengemengde gjorde at det var mulig å kunne drive med utlån av penger og renters rente. Men da den geografiske ekspansjon til slutt stoppet opp kollapset Romerriket. Dette bør være en alvorlig advarsel til vår egen tid.

For å si det veldig enkelt:
Romerrikets sammenbrudd: PeakSlaves.
Vår tids sammenbrudd: PeakOil.

Historien gjentar seg, men spørsmålet er om vi klarer å lære av historien?