|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Skakkjøringen av Kvitebjørn (23/12-06) Da norsk oljealder startet, var det mye snakk om å unngå amerikanske tilstander. Det gjaldt arbeidsmiljø, ressursforvaltning og mer allmenn "kultur". Texas har vi fått likevel, men med norske navn og aktører. Av Jan Herdal Kvitebjørn er ett av de få oljefelta som er satt i drift på norsk sokkel etter århundreskiftet, og er som de øvrige av disse et lite felt. Det mellomstore tungoljefeltet Grane er eneste unntak. Driften startet høsten 2004, og i løpet av bare vel to år er opprinnelig utvinnbart innhold av råolje (ca. 3 prosent av Statfjord til sammenlikning) nedtappet fra 18 til 13 millioner kubikkmeter. I høst har forholdet mellom reserver og utvinning (r/p) ligget rundt 5 år. Reserveanslaget er økt noe siden PDO, men det er likevel ingen overraskelse at Statoil nå tvinges til å halvere produksjonen, i første omgang for 5 måneder, og henvise til at trykket i reservoaret vil bli målt fortløpende med tanke på den videre drift. Stort nærmere en åpen fallitterklæring for etablert utvinningsstrategi er det vanskelig å komme. Sjøl med halvert råoljeproduksjon vil r/p for feltet være ca. 7-8 år i forhold til PDO-anslagene, noe som for utenforstående fortsatt framstår som høy utvinningstakt. Det ser ut til å ha bli stadig mer vanlig for nye felt at utvinninga startes og skrus opp til full produksjon mens feltutbyggingen stadig pågår. Det gjelder for Kvitebjørn, og det gjelder for Kristin, og begge har nå bydd på "problemer". De nye småfeltene som settes i drift utnyttes så hardt at mange av dem faktisk vil være tømt før de gamle store feltene plugges for godt. Omsatt til oljeselskapenes forførende PR-pjatt kalles dette sjansespillet for dristig nytenkning, teknologisk innovasjon osv. Om Kvitebjørn er ødelagt med varig tap av verdifulle ressurser til følge gjenstår å se, men at flere råtne egg vil trille ut av oljeselskapenes kurv er det liten tvil om. Hvorfor dette hastverket? Ingen spørsmål stilles, ingen krever rasjonelle svar. Stortingspolitikerne begriper ikke hva som foregår på sokkelen, og er heller ikke interessert. En hel nasjonalforsamling som en sammenhengende, dyr og dårlig vits? Trist, men sant. Egentlig er det vel de ærligste av dem som tyr til drammen på komitémøtene. Svaret er like enkelt som det er skremmende: Bonusklikken som styrer Statoil har personlig, økonomisk interesse av høy produksjon, koste hva det koste vil. Fra denne gjengen har det derfor gått ut ordre til driftsorganisasjonen om å kompensere for bortfallet fra Kvitebjørn med økt rovdrift på andre felt. Slik kan de holde det gående enda noen måneder. At kurva seinere vil falle enda brattere har ingen betydning for forestående kvartalsrapport og årets bonusutbetalinger. Grådighet og rovdrift er satt i førersetet. Ingen nevner lenger ansvarlig ressursforvaltning som et mål for norsk oljevirksomhet. Det ville ha vært for makabert. At blårussmentaliteten har fått innpass i et opprinnelig rimelig stødig statsoljeselskap som hadde langsiktig forvaltning av oljeressursene til hele folkets beste som hovedmål er en av de store tragediene i norsk historie. Det er rovdriftas pris alle vi andre nå skal begynne å betale. Men både myndigheter og oljemafia har ganske sikkert for lengst satt godt betalte PR-byråer i gang med å utarbeide bortforklaringene som blir den bærende del av deres ansvarsfraskrivelse. Også regninga for alle disse glatte løgnene kommer til sjuende og sist til en postkasse nær deg. |
