En skitten og kraftkrevende affære

                     Figur 1 (hentet fra Oljedirektoratets Ressursrapporten 2005)

Det er lett å glemme det. Ikke bare forbruket, men også produksjonen av olje og gass er en usedvanlig skitten og stadig mer kraftkrevende affære, også på norsk sokkel. Norge slipper i dag totalt ut ca 55 millioner tonn av drivhusgassen CO2. Av dette står aktiviteten på sokkelen alene for 13 tonn, eller over 20 prosent. Og verre skal det bli.

Av Jan Herdal

CO2-utslippet fra sokkelen har, som det framgår av Oljedirektoratets figur fra Ressursrapporten 2005 (Fig. 1) økt kraftig og vil fortsette å gjøre det fram til 2009, til 14,3 tonn, en økning på ca. 10 prosent. Deretter vil det i henhold til prognosen begynne å synke igjen, men ikke før rundt 2015-16 vil det være tilbake på samme nivå som i år 2000.

Som kjent er også dette i følge en del eksperter altfor høyt til å kunne stabilisere en drivhuseffekt som er i ferd med å komme totalt ut av kontroll.

I tillegg til å vise forurensingen, gir denne figuren samtidig et innrykk av den enorme og stadig økende energimengde som, tross alt snakk om effektivisering og teknologisk utvikling, nå går med til å utvinne fossil energi. ”Nettoen” blir stadig mindre. Denne utviklinga er global.

                        Figur 2 (hentet fra Oljedirektoratets Ressursrapporten 2005)

En annen interessant figur fra direktoratets ressursrapport viser den sterke økningen i vannproduksjonen helt fram til år 2011.

Dermed er den altså delvis løsrevet fra produksjonsveksten, og det viser at det også på norsk sokkel nå produseres på stadig eldre og magrere forekomster, hvor andelen vann gradvis øker.

Som det framgår av rød hel og stiplet strek, har reduksjonen av den andelen av vannet som slippes ut igjen i sjøen stort sett stoppet opp, etter at det ble satt inn et rykk for å redusere dette i siste halvdel av 1990-tallet, og den vil forverres, til dels meget kraftig, mot slutten av perioden.