Tilbake til forsida

Elefanten Snøhvit

Melkøya, hvor Snøhvit-gassen ilandføres. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Publisert 15. november 2011

På en industripolitisk konferanse i Hammerfest tirsdag 1. oktober sa produksjonssjefen for Snøhvit, Øyvind Nilsen, at Statoil står overfor 3 alternativer.

Det ene er å fortsette som nå, dvs. at levetida for LNG-anlegget på Melkøya forlenges hvis det finnes mer gass.  Det andre er å starte et Tog II for økt LNG-produksjonen. Det kan stå ferdig i 2018.  Det tredje er å bygge et duggpunktanlegg for fjerning av vann fra gassen, og så eksportere den sørover i rør til Heidrun hvor den kan ledes inn i eksisterende rør. Det kan stå ferdig i 2022.

Til Finnmark Dagblad sier han at det nå «snakkes» om å doble ilandføringskapasiteten fra 20 til 40 millioner kubikkmeter pr. døgn. Det betyr at det første alternativet er uaktuelt.

Doblinga begrunnes med at det er gjort nye funn, som han ikke vil gå nærmere inn på, og at ny teknologi gjør det mulig å ta ut mer gass fra Snøhvit. Tallet 316 milliarder m³ nevnes som det man kan ta i land, og FD faller for fristelsen til å kalle Snøhvit for en elefant.

For Finnmark Dagblad gjør han en sammenligning med Ormen Lange hvor døgnproduksjonen er 70 millioner kubikkmeter. Det han også kunne ha sagt, men ikke sa, er at Ormen Lange har vært ansett som Norges nest største gassfelt, og at Shell i 2010 nedjusterte feltets innhold fra 395 til 300 milliarder m³. Et enkelt regnestykke sier da at levetida til Ormen Lange er 12 år, en påminning om alle tings forgjengelighet.

At Snøhvit med tilleggsressurser nå skal være blitt større enn Ormen Lange, det er oppsiktsvekkende, pussig nok uten å vekke den minste oppsikt.

Hvis Snøhvit inneholder 316 milliarder m³ gass og det hvert døgn tas inn 40 millioner m³, da gir det samme regnestykket at levetida for Snøhvit med omkringliggende ressurser blir 22 år. I så fall kan måsen snart få Melkøya tilbake og begynne å legge egg der igjen. Hva Hammerfestsamfunnet skal leve av når anlegget på Melkøya stenges, se det er en annen sak.

Hva vet vi egentlig om Snøhvit (heri inklusive Askeladden og Albatross)?

Da Snøhvit kom i produksjon i 2007 inneholdt feltet 193 milliarder m³ gass. På oljedirektoratets nettsider står det at 10 av dem er tatt ut pr. 2010, og i 2011 forventes det å bli tatt ut 5,21 milliarder m³. Det gir for øvrig en døgnproduksjon på 14,3 millioner m³, ikke 20, som Nilsen hevder.

Nyheten om mulig oppstart av Tog II i 2018 kom første gang ved juletider i fjor. I en begrunnelse sa prosjektleder Geir A. Owren at utvidelsen av kapasiteten «vil framskynde produksjonen av gass som allerede er funnet» og «åpne for tidligere produksjon av ny gass som en omfattende letevirksomhet i Barentshavet forhåpentligvis vil kunne påvise».  Jeg ser at Nilsens og Owrens begrunnelser er noe forskjellige.

Barentshavet er stort, og jeg vet ikke hvilke avstander som blir for store for ilandføring til Melkøya.  Felt som ligger i nærheten av Snøhvit, er Tornerose med 8,7 milliarder m³ gass, Goliat med 7,3 milliarder m³, Skalle med 2,5 – 8 milliarder m³ og Alke og Alke Nord med 16 milliarder m³. Til sammen blir det omtrent 37 milliarder m ³.  Med Snøhvits 183 milliarder blir det 220 milliarder m³.  Det er fortsatt langt igjen til Nilsens 316.  Om resten skyldes økt utvinnbarhet ved hjelp av ny teknologi, bør oppfinnerne av denne teknologien være kvalifisert til en Nobelpris.

Jeg har forsøkt å finne fram til et «offisielt» tall for hvor mye gass det er realistisk å regne med vil bli ført inn til Melkøya.  Det nærmeste jeg kommer er 204 milliarder m³, et tall som skal stå et kommende stortingsdokument. Det er litt lavt sammenlignet med de tallene jeg har nevnt over. Hvis 220 milliarder m³ er noenlunde riktig, og hvis det tas inn 40 millioner m³ til Melkøya hvert døgn, da blir levetida 15 år.

Jeg har i mange år argumentert for at det må være bedre for Hammerfestsamfunnet, hvis man finner mer gass, å forlenge levetida for det nåværende anlegget på Melkøya enn å få kortvarig økt aktivitet nå. Statoils planer om å doble produksjonskapasiteten setter en definitiv bom for å få levetida forlenget.

Denne saken har også en annen side. Hammerfest kommune vurderer nå en plan om å etablere en industriklynge i området Straumsnes/Eidvågeid. Til det trengs det naturgass, ikke LNG.  Man bruker ikke LNG i kraftverk, heller ikke til reduksjon av jernoksider. Der trengs det gass. Så om Statoil setter alle kluter til ved å doble produksjonskapasiteten ved enten å produsere LNG av den siste halvparten eller sender den sørover i rør, så er resultatet det samme: Man river vekk hele forutsetninga for industriklyngen.

Det er for meg ubegripelig at disse perspektivene aldri blir diskutert offentlig, om diskutert i det hele tatt, i Hammerfest.