Tilbake til forsida

 

 

For de falma vesteuropeiske
stormaktene og USA er
South Stream et energipolitisk
hatobjekt av første klasse.

 

South Stream splitter EU


Ledningen skal gå fra Russland via Svartehavet over Balkan til Østerrike og Italia.
(Graf: Gazprom)

 

Av Jan Herdal
Publisert 27. november 2014

Fra UKIP i England til Viktor Orban i Ungarn er den konkrete kampen mot EU-monsteret blitt en høyresak. Også på dette området, som burde ha vært en paradegrein, har posør-"venstre" prestert å tape all troverdighet.

Høyrepopulisten Orban legger seg nå til de grader ut med EU-etablissementet og USA at den velorienterte skribenten William F. Engdahl utpeker han som mulig kandidat for neste "fargerevolusjon". Noe av det første Orban gjorde, var å få nedbetalt IMF-gjelda som hans korrupte "venstre"-forgjengere hadde nedsyltet landet i. Det gir politisk og økonomisk handlefrihet, og det skal ikke EU/USA ha noe av.

Orban søker å utvikle en ungarsk nasjonal identitet, men er reine sognepresten i forhold til de åpent fascistiske kreftene EU og Norge så helhjertet støtter opp om i Ukraina. Hans virkelige kardinalsynd er at han utdyper samarbeidet med Russland og ønsker velkommen den nye russiske gassledningen South Stream. I september stanset han returleveranser av gass til Ukraina. Alt for å ivareta det ungarske folks nasjonale interesser.

For de falma vesteuropeiske stormaktene og USA er dette et energipolitisk hatobjekt av første klasse. Men mens konkurrenten og USA-favoritten Nabucco er sendt ut over sidelinja, går arbeidet med South Stream ufortrødent videre etter planene. Ifølge Gazprom vil de første gassleveransene skje i slutten av 2015, med full kapasitet i 2017. Da kan USA-lakeiene i Kiev ryke og reise.

Trasébildet ser ifølge Gazprom pr. i dag slik ut:

South Stream vil gå fra Russland via russisk, tyrkisk og bulgarsk økonomisk sone på bunnen av Svartehavet. Den kommer i land ved Varna i Bulgaria, går gjennom Bulgaria og Serbia, der den deler seg, går gjennom Ungarn og Slovenia, og ender i Travisio i Italia og Baumgarten i Østerrike, der president Heintz Fischer har avfeid all kritikk fra EU og USA. South Stream skal etter planene få sidegreiner til Serbia (som også nekter å delta i sanksjonene mot Russland) og den serbiske delen av Bosnia-Herzegovina. Ei sidegrein kan også gå til Kroatia.

Kapasiteten blir på over 60 mrd. kubikkmeter/år, men hovedhensikten er økt leveransesikkerhet ved at ledningen unngår det USA-skapte galehuset i Ukraina. Ledningen består egentlig av fire rørstrenger, også dette for økt fleksibilitet og leveransetrygghet. Hvis en ledning settes ut av spill, er tre firedeler av kapasiteten fortsatt intakt.

Fra før har Tyskland skaffet seg slik leveransesikkerhet gjennom North Stream, som går på bunnen av Østersjøen til Greifswald på den tyske Østersjøkysten, og slik unngår alle USA-lakeier på vegen. De to operative rørstrengene har en kapasitet på 55 mrd. kubikkmeter/år. To nye rørstrenger vurderes, hvorav en kan forsyne England! Da er det vel håp om at pipa vil få enn annen lyd også der i gården.

EU-kommisjonen har gått til krig mot South Stream. I desember i fjor hevdet den at rørledningen er i strid med EUs lovverk. I september krevde den ifølge TASS at den tas ut av Den tredje energipakken. Kommisjonen prøver å presse Serbia, og krevde i sommer at Bulgaria stanser prosjektet. Det samme gjelder sjølsagt Ungarn.

Mildt sagt pussig at en EU-kommisjon legger ned så mye krefter på å motarbeide økt energisikkerhet for en rekke medlemsland. Forklaringen finner du her. For kommisjonen er His Masters Voice viktigere enn medlemmenes grunnleggende interesser. Men ledningen greier den ikke å stoppe uansett, den greier bare å diskreditere seg sjøl.

Så hva blir igjen av EU til slutt?