|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
2 500 er bare første runde (22/7-07) Vi satser offensivt og skal vokse, het det fra Helge Lund da oljefusjonen mellom Statoil og Hydro ble offentliggjort i desember. En samlet norsk medieindustri var som vanlig 100 prosent enig med ham. For de ansatte går det mot de lange knivers natt, skrev oljekrisa.no. Av Jan Herdal Det har gått 3-4 måneder, og den offensive satsingen har foreløpig resultert i 2 500 "overtallige". Det tilsvarer vel noe sånt som 100 norske gjennomsnittsbedrifter. Og som sagt: Foreløpig. Aftenposten skriver at Statoil skal være villig til å bruke 3-4 milliarder kroner på å bli kvitt ansatte over 58 år ved å betale dem to tredeler av lønna fram til ordinær pensjonsalder. I øyeblikket er med andre ord verken det mye omtalte behovet for å stå lenger i arbeid, Inkluderende Arbeidsliv (IA) eller De Eldres Kompetanse (DEK - akronymer er så kjekt) etterspurt i Norges flaggdisiplin. Nedskjæringene er et første uttrykk for at oljevirksomheten på norsk sokkel har begynt å krympe for alvor. Det vil den fortsette med i nokså jevn takt, og litt lenger framme lurer sammenbruddspregede fallrater pga. den ekstreme nedtappingen av de gjenværende oljereservene som nå pågår. Blant de større virksomhetene er "fusjoner" en mer moderne måte å redusere aktivitet og bli kvitt mennesker på enn åpne konkurser og likvidasjoner, som i stor grad er forebeholdt de mindre. De som får dette relativt sjenerøse tilbudet om sluttpakke bør trolig gripe det med begge hender. Den virkelige tragedien oppstår når det ikke lenger er økonomi, verken i oljeselskapene eller i staten, til å sukre pillen på denne måten. Dit er det dessverre ikke langt. Det narsissistiske konsumhysteriet vi for tida gjennomlever her til lands er kanskje egentlig bare et uttrykk for at bevisstheten om dette må døyves? Etter oss - syndfloden. For Statoil handler det i virkeligheten om å overleve lengst mulig. Det eneste som vokser på dette området nå, er lederlønningene.
|
