Det fins ingen moral, bare perspektiver, fastslo den ellers sterkt kontroversielle tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche allerede for over hundre år siden. Siden den tid, intet nytt. Sannheten har aldri vært populær.

Mens FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO anslår at en milliard mennesker sulter i verden, utroper den norske sosialdemokratiske statsminsteren hundreårets første tiår til historiens beste.

Og igjen og igjen kan vi konstatere at kapitalismens angivelige forsøk på å "hjelpe" aldri fører fram. Merkelig nok blir resultatet alltid en opprettholdelse og gjerne forsterkning av det klassesamfunnet dette systemet er fundert på. Millioner av tapere er avfallsstoff som forsvinner i glemsel.

I vår tid har forskjellene i verden trolig aldri vært større enn de er i dag.

Jens Stoltenberg er også blant de som synes det er en god idé å bruke 68 mrd. kroner bare i år på å gjennommilitarisere Afghanistan. Landet ser ut til å trenge en stående hær på 260 000 soldater samt en politistyrke på 160 000 for å forsvare de vestlige verdier.

Brutalitet og korrupsjon er allerede kjennemerket på disse styrkene som vesten nå bygger opp og akter å slippe løs på en sakesløs befolkning. Det er et nøye politisk planlagt helvete som forberedes.

Stoltenberg har heller aldri hatt et vondt ord å si om USAs og vestens brutale folkemord i og økonomiske ruinering av Irak. Pussig hvordan det borgerlige demokratiet later til å ha våpen som sitt viktigste argument.

Da oljeprisen skjenet i vei i rekordåret 2008, førte den logisk nok også til rekorddyr mat, bønder som ikke hadde råd til å kjøpe dyr diesel til landbruket, omseggripende massesult og sultopptøyer i en rekke land.

Nå viser FAOs matvareindeks (graf) at verdens matpriser passerte toppnivået fra 2008 allerede i desember. Totalindeksen lå da på 215, mot en topp på 191 sommeren 2008. Basismaten for verdens folk er nå mer en dobbelt så dyr som i 2003. Reallønna har holdt tritt bare for en liten privilegert klikk i verdens folkehav.

Det er ikke tilfeldig hvilke matvarer som øker mest i pris. Meieriprodukter er f. eks. fortsatt noe billigere enn toppnivået i 2008, og kornprisen er på samme nivå. Størst prisøkning ser vi på oljer og fett, og sukker.

Oljer og fettstoffer nådde i desember 263 poeng på indeksen, mens denne kategorien i rekordåret 2008 på det dyreste lå på 225 poeng. Enda verre er det blitt for sukker, med 398 mot 182 i 2008 - mer enn en dobling.

Dette er de basisprodukter der matproduksjonen står i mest direkte konkurranse med alternative bildrivstoff, henholdsvis "bio"-diesel og sprit (etanol). Både i Europa og USA blandes dette nå i stor skala inn i ordinært drivstoff. Også miljøfarene ignoreres.

En milliard biler i verden er direkte, medvirkende årsak til økende massesult. Det er også dokumentert over all tvil at de drivstoffproduktene det er snakk om er mer miljøbelastende, også når det gjelder klimagassutslipp, enn vanlig bensin og diesel.

Dette er ingen merkverdighet. Det er grunnleggende thermodynamikk.

Men her til lands holder vi oss ikke bare med statsfinansierte såkalte "miljøorganisasjoner", men også en regjering som hevder at denne typen drivstoff er en framtidsretta og god ting som skal frelse verden "slik vi kjenner den".

Hva om det er nettopp verden slik vi kjenner den som ikke er bærekraftig?