|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Norsk oljedebatt: Surrealisme i system
(8/3-07) I en situasjon hvor norsk oljevirksomhet med de etablerte fallrater har gode utsikter til å være halvert i løpet av de kommende 5-6 år, er mediene opptatt av navnediskusjon. Av Jan Herdal Den perfekte avledning. Dette er de maktesløses debatt, og derfor deltar både eksperter, stortingspolitikere, statsråder og medier med liv og lyst. Produksjonsutviklinga og de økonomiske og sosiale følgene av den er åpenbart tabu. Oljeprofessor Øystein Nordang slår offentlig til lyd for at Statoil/Hydro bør selge alle små oljefelt. All ny og nyere olje ligger stort sett i små felt. Den er dyr, det er så, men professoren mener i praksis at det nye selskapet skal kvitte seg med alle nye oljefelt, og beholde de gamle, som snart er tømt. Nordang markedsføres gjerne som en av landets fremste oljeeksperter. En annen "ekspert", i sin tid statssekretær i oljedepartementet under Kåre Willoch, og før det igjen patent hunde- og Ky-gutt med amerikansk flagg, Hans Henrik Ramm, får bruke Dagens Næringsliv til å bekjempe hele fusjonen, når han da ellers ikke er opptatt med å anslå at oljen snart står i 10 dollar fatet. Hvem som betaler for den slags synspunkter skal være usagt, men mannen må åpenbart være motstander av norske interesser på norsk sokkel i det hele tatt. Den irakiske modellen med salg av PSA-er til amerikanske og britiske interesser er kanskje å foretrekke? Fusjonen Statoil/Hydro er ingen offensiv satsing. Den er drevet fram av tvingende økonomisk nødvendighet. Det er et spørsmål om å overleve eller ikke. Også Petoro, tidligere SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement på sokkelen), som i praksis bare kjøper seg inn med blokkandeler, kan i verste fall komme i spill. Petoro eier en tredel av petroleumsressursene på sokkelen, og leverte et nettooverskudd på 128 milliarder kroner til staten i 2006. Oljeprisen har lagt på seg 15-20 prosent siden nyttår. At dette skjer på denne tida av året burde kanskje interessere flere enn peaknikene. Det er opptil flere uker siden "analytikere" med ukjente økonomiske motiver og oppdragsgivere har slått til lyd i "næringslivspressen" for at Statoil må prissikre - dvs. selge mest mulig olje til lavest mulig pris - til hvem da? De kommer nok igjen. Vær trygg. Vil det framtidige Statoil være å stole på i slike sammenhenger? En ansvarsbevisst norsk regjering ville øyeblikkelig ha renasjonalisert det nye selskapet - uten å betale skjorta, det er slett ikke nødvendig - og hivd ut blårussen fra alle maktposisjoner. Etterpå kan de kalle selskapet akkurat hva de vil. |
