Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt
Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar energi
Transport
Samfunn - geopolitikk
Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin
Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk
Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 5 fat etanol erstatter ett fat olje
- i beste fall

(29/6-06) Den svenske oljekommisjonen har lagt fram sine forslag. De er blitt atskillig mer realistiske enn hva som var samhällsbyggnadsminister Mona Sahlins utgangspunkt da hun la fram sin plan i fjor høst - et nærmest totalt "oljefritt" Sverige innen 2020.

Av Jan Herdal

Men også kommisjonens mål er svært tøffe: Oljeforbruket i transportsektoren skal halveres innen 2020, industrien skal redusere sitt oljeforbruk med 20-40 prosent, og ingen svensk bygning skal lenger oppvarmes med fyringsolje.

Kommisjonen framholder etanol som et viktig alternativ i transportsektoren. Er dette berettiget? Neppe.

Det henger sammen med begrepet som på engelsk er forkortet til ENROEI (Energy Net Result On Energy Invested), og som er mye omtalt på dette nettstedet. Netto energiresultat - det du sitter igjen med når forbrukt energi i prosessen er trukket fra. Det avgjørende begrepet når det er snakk om energiproduksjon.

Det er ulike oppfatninger om hva ENROEI blir for de ulike råstoffene og prosessene for produksjon av etanol. Den amerikanske forskeren Ted Platzek tilknyttet California Universitet, som er gitt spalteplass på oljekrisa.no, mener resultatet allerede for mais er negativt, og faktisk enda verre for tremasse.

Hans resultat er omstridt, men alle synes enige om at ENROEI for etanol i beste fall er meget lav i forhold til olje.

En rapport utarbeidet for USAs energidepartement skal ha konludert med et optimistisk netto energiresultat på ca. 20 prosent av mais. Dvs.: Produserer du 10 fat etanol, går energi tilsvarende 8 med i prosessen, og bare 2 går til konsum.

La oss for enkelhets skyld anta at globalt gjennomsnitt for olje er det stikk motsatte,  80 prosent (neppe veldig langt fra sannheten), dvs. at av 10 fat olje går 8 til konsum.

Hva betyr dette? Jo, selv dette optimistiske regnestykket innebærer at for å opprettholde den totale energibalansen i samfunnet (dvs. ikke belaste eksisterende netto primær energitilgang med etanolproduksjonen), samt opprettholde netto forbruk til konsum, må du produsere 4 fat etanol for å kompensere for 1 fat olje (fire ganger så mye).

For å kompensere for dagens oljeforbruk på ca. 85 mill. fat/døgn vil det altså globalt trenges ufattelige 300-350 mill. fat etanol.

I tillegg kommer at man bare kjører 70 prosent av distansen på etanol i forhold til bensin, og enda mindre i forhold til diesel. Vi kan altså trygt legge på 30 prosent til.


Regnestykket blir et annet bare i den grad du klarer å omdisponere annen kraft som i dag er i bruk til andre formål, eller skaffe ny netto kraft av en annen type som kan settes inn i etanolproduksjonen (vann, atom, varme, vind evt.).

Men hvor skal denne hentes fra i så fall? Det er jo nettopp knapphet på kraft som allerede er problemet, et problem som bare vil øke i årene som kommer.


I SVTs kanal 2s nyhetssending ble det for noen uker siden presentert en rapport fra noen landbruksforskere der det framgikk at for å kompensere for oljen i svensk transport ved hjelp av etanol trengs for jordbruksvekster sitt vedkommende et areal tilsvarende det dobbelte av dyrket mark i Sverige, eller for
tremasse et areal tilsvarende hele det svenske skogsarealet.

Jeg vet ikke om disse forskerne opererer med et ENROEI-basert energiregnskap, eller om de bare har satt opp et liter for liter-regnestykke. Hvis de ikke har gjort opp et holdbart energiregnskap, må disse tallene faktisk ganges opp med i hvert fall en faktor 4!

Konklusjon: Privatbilismen står ikke til å redde på sikt. Framtiden er kollektiv transport, og i størst mulig grad elektrisk drevet, da det gir best energieffektivitet.