Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida


Pensjonert sivilingeniør Dag Tessem er metallurg fra 1974. Har jobbet ved Hydro Glomfjord, der han var leder for mekanisk avdeling og driftssjef syrefabrikk, senere bl.a. driftssjef for de tre papirmaskinene ved Follum.

 

 

Bør vi legge Goliat i møllpose?

(2/3-08) Verdens oljeproduksjon har nå mest sannsynlig nådd et platå på ca. 87 millioner fat pr. døgn, tilsvarende ca. 30 gigafat pr. år. Den norske oljeproduksjonen er nå sterkt fallende (30 % på 7 år), likeså gigantfelt som Ghawar i Saudi Arabia og Cantarell i Mexico-gulfen.

Av Dag Tessem

Siden 80-tallet er det ikke funnet nok olje til å kompensere uttaket i døgnproduksjonen. Nye gigantfelt er ikke oppdaget, dvs. all ny kapasitet kommer fra små felt, og de monner ikke. Verden står derfor overfor en "de facto" kommende nedgang i oljeproduksjonen. Hvor stor den vil bli pr år? Vel, en nedgang på 3 % pr. år vil bety et produksjonsnivå på 55 millioner fat innen 20 år. Og dette er ikke "easy oil".

De globale utvinnbare reservene er blitt anslått til ca. 1800-2000 gigafat. Halvparten av disse utvinnbare reservene er nå pumpet opp. Norges utvinnbare reserver er antagelig i størrelsesorden ca. 25 gigafat. Vi har tatt ut ca. 18 til 19 gigafat av disse. Vi har 6 gigafat tilbake av oppdagede utvinnbare reserver på norsk sokkel. Tre fjerdedeler er således pumpet opp, og det resterende skal i hovedsak opp i løpet av de neste 10 år.

På 70-tallet, om min hukommelse er riktig, ble det sagt at vi skulle ha en fornuftig utvinning fra norsk sokkel. Jeg mener å huske at der skulle være et tak på 60 millioner tonn utvunnet pr. år (andre får korrigere meg), eller 240 millioner fat på årsbasis? Det tilsvarer ca. 700 000 fat pr døgn.

Produksjonstoppen var i 2001 med 3,2 millioner fat pr. døgn. I fjor var produksjonen på 2,2 millioner fat pr. døgn.

Hvorfor har det gått så fullstendig galt på norsk sokkel? Vi skulle tenke langsiktig, vi skulle tenke på våre oljereserver som en ressurs for fremtidige generasjoner. Den engelske oljegeologen Colin J. Campbell kaller våre oljereserver for "the birthright"!

Jeg, i likhet med resten av Norges befolkning, har sovet i timen. Vi har nytt fruktene, en høy levestandard, pga. den høye utvinningstakten. Vi har akseptert dette, uten å tenke på hvorfor.

Oljeprisen ser nå ut til å stabilisere seg på et høyt nivå med ca. 100 dollar pr. fat. Veien er kort til å innse at all den oljen vi ikke skulle pumpe ut på 80- og 90-tallet, ble solgt på billigsalg. Dette er ikke etterpåklokskap. Dette ble forutsett blant oljegeologene.

Det er nå på tide å stoppe opp og stille spørsmålet om vi må tappe oljeressursene i det tempoet vi gjør nå. Goliat innholder 240 millioner fat (inkludert gass). Må det tømmes nå? Må vi ta ut de siste reservene vi har utenfor Lofoten og Vesterålen i nær framtid? Skal det ikke være noe igjen til de neste generasjonene? Helt sentrale spørsmål.

Den kommende krisen mht. den globale oljeforsyningen har et annet aspekt som er vel så viktig i vår egen hverdag. Det er å sikre stabile forsyninger av oljeprodukter de neste tiårene til vår fiskeflåte, kystflåte, landtransport, landbruk og forsvarsmateriell (fly og krigsskip).

Det gjelder ikke bare oss i Norge, men også våre nære naboer. Man bør nå sette opp en plan for hvordan sikre oss strategiske reserver med et flergenerasjonsperspektiv, for Norge og våre nære naboer.

Om det er praktisk mulig å senke produksjonstakten på de gjenværende feltene, vet jeg ikke. Men det burde finnes egnede tomme felt som har en viss størrelse, fylle det opp med en viss prosentandel av gjenværende produksjon, i stedet for å selge oljen og å investere pengene i høyst usikre finansielle "instrumenter". Det kan for eksempel vedtas en lov i Stortinget om at 25 % av oljen som fra nå av utvinnes, skal deponeres som strategisk reserve.
 
Den kommende oljekrisen vil være en realitet i løpet av få år og vil få store konsekvenser innenfor områder som privatbilisme og lufttransport. Der er ingen avgjørende teknologiske gjennombrudd som kan erstatte bensin og diesel.
 
Vår Infrastruktur, som sikrer vår nåværende levestandard, er bygd opp rundt disse fundamentale energibærerne. Matthew R. Simmons (TWILIGHT in the DESERT) mener at situasjonen er så alvorlig at det bør settes opp en Marshall-plan.

Vi har antagelig ikke mer enn "tida og veien".