Tjæresand – menneskehetens nye selvmordsvåpen

 


Tjæresand, vårt splitter nye, hypermoderne selvmordsvåpen.

 

(31/3-06) Etter som den beste oljen brukes opp, må vi ty til stadig dårligere varianter, en utvikling som fyrer opp under den drivhuseffekten som allerede er i ferd med å ta knekken på jordas økosystemer. Utvinninga av olje fra tjæresand i Alberta-provinsen i Canada er et eksempel på dette.

Av Jan Herdal

Land som Canada, Venezuela og Saudi-Arabia har store forekomster av tjæresand, en svart, klebrig sand som inneholder noe få prosent lavgradert olje. Prosessen har mer karakter av gruvedrift enn oljeutvinning, og krever bl. a. store energimengder til oppvarming for å gjøre stoffet håndterbart.

Dagens metode går ut på å tilsette varmt vann og kaustisk soda til sanden. Den flytende gjørma blir fraktet til et prosesseringsanlegg, der den blir satt i bevegelse, og et tykt, asfaltaktig stoff skummes av toppen. Dette må så tilsettes lettere olje eller splittes kjemisk før det kan fraktes i rørledning til et anlegg for oppgradering til “syntetisk råolje”, som fortsatt er av dårligere kvalitet enn vanlig olje.

Ett tonn av den beste tjæresanden gir inntil 70 kilo olje. Det betyr at 93 prosent av massen pumpes tilbake til omgivelsene, nå i form av sterkt forurenset gjørme. Det er innlysende at prosessen må gi svært lite, om noe, netto energioverskudd. I hovedsak er det snakk om å "omdanne" naturgass til syntetisk olje.

Av mangel på konvensjonell olje har Canada forsert utvinninga av olje fra tjæresand, og det har i løpet av de seinere åra gjort landet til USAs største oljeleverandør. Naturgass benyttes som primær energikilde i produksjonen – så lenge den måtte vare. I en ellers positiv omtale kommer den amerikanske forretningsavisa Wall Street Journal også inn på baksida av medaljen:

- Den tunge oljen har store økonomiske og miljømessige ulemper. Den er dyrere å utvinne og krever mer energi for å omgjøres til bensin enn den tradisjonelle oljen. Utvinning og prosessering medfører utslipp av inntil tre ganger så mye drivhusgasser (vår utheving) som for vanlig olje. Og raffineringen til bl. a. bensin og diesel vil kreve gigantiske investeringer i raffineriene, skriver avisa.

Utvinningen av olje fra tjæresanden krever så mye arbeid og varme at oljeselskapene vurderer å bygge atomkraftverk for å skaffe den nødvendige energien.

Avisa skriver at Canada allerede har problem med å innfri sine inngåtte forpliktelser om å redusere CO2-utslippene på grunn av denne virksomheten. Hvis veksten skal fortsette som planlagt, vil Canadas Fort McMurray-region med 61 000 innbyggere i 2015 slippe ut mer drivhusgasser enn Danmark, et land med 5,4 millioner mennesker.

- Oljesand-boomen i det nordlige Alberta forandrer landskapet. Virksomheten har ført til omfattende flatehogst og overalt finnes 200 fot dype gruvehull samt store, menneskeskapte dammer fylt med avfall etter virksomheten. For å holde trekkfuglene unna, avfyres propankanoner med ulike intervaller, og fugleskremsel er plassert på oljefat som flyter i dammene, heter det i Wall Street Journals situasjonsbeskrivelse.

Skal vi tippe at vi her ser opptakten til den neste store miljøkatastrofen?