|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Rødgrønne bilisme-illusjoner i kø (30/4-07) De nye forslagene til samferdselspolitiske tiltak fra de rødgrønne på Stortinget, er, slik de er gjengitt i Aftenposten i dag, ikke fullstendig på trynet, men de skjemmes av illusjonene om at massebilismen kan opprettholdes. Av Jan Herdal Også de "rødgrønne" er åpenbart fortsatt fast bestemt på å kaste bort milliarder av statlige kroner på disse illusjonene. Men for å ta det positive først: Det skal lages egne storbypakker med kraftig økning i buss- og togavganger etterfulgt av veiprising. En nasjonal sykkelstrategi med krafttak for nye gang- og sykkelveier. Investeringene skal økes "kraftig" for å få godstrafikken på jernbane ytterligere opp, og det skal satses "massivt" på dobbeltsporet jernbane i nærtrafikk- og InterCity-områdene. Veldig bra, alt sammen - og så gjenstår det bare å se om det blir med ordene. En virkelig framsynt samferdselspolitikk ville også ha bestått av en massiv utbygging av jernbane til nye områder. Det er når det kommer til forsøkene på å opprettholde massebilismen at tåpelighetene står i kø, og annerledes kan det ikke være: 1. Massebilismen kan aldri bli miljøvennlig. 2. Som fenomen er den uløselig knyttet til oljesamfunnet, og vil forsvinne med det. På dette punktet ser vi at norske politikere ikke gjør annet enn å oversette internasjonalt gjeldende illusjoner og andre former for løgner til norsk, og framføre dem som egen politikk. Det gjelder framfor alt troen og "satsingen" på bilindustriens nye panserjente, det såkalte biodrivstoffet: 1. Dette vil aldri kunne produseres i slike kvanta at det kan erstatte vanlig bensin/diesel. 2. Om vi - under tvil - kan kalle selve råstoffet for klimanøytralt, er produksjonsprosessen alt annet enn det. Et spørsmål har opptatt meg en del i denne forbindelsen: Siden det er ugreitt å brenne lagret, fossil biomasse fra tidligere tiders fotosyntese, hvorfor er det helt ok å brenne biomasse fra den pågående fotosyntesen? Er det bare tida som er banditten? Ikke en gang hydrogen-tåpelighetene er ute av stortingskorridorene. Det viser at norske politikere er dårlig informert. Ingen overraskelse i det. De tror fortsatt at framtida kommer til å være så energirik at vi kan ta 100 prosent av en primær energikilde, kaste bort 80 prosent i prosessen, og sitte igjen med 20 prosent av energien i form av luksusvaren hydrogen til bilbruk. Slik tenker bare folk som for tida har for mye penger mellom hendene. Det kommer nå til å endres raskt, i takt med utfasingen av det norske oljeeventyret. De statlige milliardene på dette området skal først og fremst sløses bort gjennom en nyskapning kalt Transnova, transportnæringens parallell til Enova, og som ifølge Aftenposten "skal støtte og fremme produksjon og forskning av såkalt annen generasjons biodrivstoff utviklet av trevirke, samt fremme raskest mulig vekst i bruken av hydrogen- og elbiler på norske veier." Dette skal så finansieres gjennom "noen øre ekstra avgift" på bensinprisen. Dyrere bensin er helt ok og uunngåelig, enten den er avgifts- eller oljeprisdrevet. Men logisk skurrer dette lang lei: Bruken av bensin, som vi vil bli kvitt (og som vi kommer til å bli kvitt, enten vi vil eller ei) skal finansiere statlige avgiftsfritak på såkalt biodrivstoff. Slikt kalles individuell fornuft, men kollektiv galskap. Ved hvilken prosentandel biodrivstoff braker dette finanskonstruksjonen sammen? Og: Hvor framsynt er det å gjøre seg avhengig av økt bensinavgift, når statsfinansene i framtida vil måtte klare seg uten? Biodrivstoff vil, så lenge framstillingsprosessen er mer energikrevende, reelt være dyrere enn vanlig bensin/diesel. En hver form for statlige avgiftsvridninger vil bare kunne kamuflere dette over en kortere tidsperiode. Før eller seinere sendes hele regninga direkte til brukerne. Når bensinprisen kryper opp mot 20 kroner literen, vil reell pris på sprit og biodiesel trolig være omtrent det dobbelte. Da må du være bl. a. politiker med romslig bilordning for å kunne fylle tanken - og det er sjølsagt dette sjiktet i befolkningen som primært skal subsidieres med disse midlene.
|
