Tilbake til forsida

Ved et årsskifte

(Oppdatert: 1/1-08) Oljekrisa.no kan se tilbake på et år med økende interesse for våre problemstillinger. Antall unike besøkende har økt fra
vel 12 000 i 2006 til 21 434 i 2007. Antall besøk er opp fra vel 35 000 til
78 421. En hyggelig utvikling.

Av Jan Herdal

Dessverre greier vi ennå ikke å påvirke samfunnsdebatten så mye som vi ønsker, og nå begynner det å haste.

Det tok pavekirka ca. 400 år å erkjenne de vitenskapelige oppdagelsene av at jorda er rund og svever rundt sola. Verdens kapitalistiske nomenklatur har i dag omtrent samme katastrofale forhold til avgjørende begreper som termodynamikk og energiregnskap. Les her og her.

Men så god tid på å rette opp feilgrep har ikke menneskeheten lenger. Skal det ta nye 400 år før det virkelige innholdet i disse begrepene erkjennes og blir retningsgivende for handling, vil det ikke være mange mennesker igjen på jorda.

I den forbindelsen er det for så vidt interessant å registrere at de såkalte ekspertene er i ferd med å komme til samme konklusjon når det gjelder alternativ energi av typen solenergiselskapet REC, som denne sida trakk allerede for ett og et halvt år siden.

Når den kapitalistiske spekulasjonen tar av, fordufter alt som heter fornuft og sammenheng mellom real- og papirverdier. Denne feberen rammer alt, også det som i utgangspunktet kan være en god idé - så lenge man er i stand til å se både mulighetene og begrensningene.

Kapitalen har satt likelydende og -tenkende økonomer og humanister til å dominere overbygningen i sitt globale rike. Økonomene tror at det er penger som driver verden. Humanistene, som setter sin etter hvert nokså loslitte ære i å være tekniske analfabeter, er lette å overbevise om det samme.

Når det gjelder det nye året, er det dessverre mange urovekkende signaler for verdens befolkning. Seinest uka før jul spyttet USAs sentralbank nye 120 milliarder kroner inn i et sjukt finansvesen som ikke lenger står til å redde.

Verden over meldes det om økende inflasjon, og først og fremst  matvare- og energipriser som har begynt å stige med et tosifret prosenttall pr. år. Også i Europa skyter inflasjonen fart.

Den europeiske sentralbanksjefen, den franske mangemillionæren Jean-Claude Trichet, retter skytset mot de lavtlønte, og sa i desember at den tyske minimumslønna på 8 euro pr. time (64 norske kroner) hindrer produktiviteten. De fattige skal enda lenger ned.

Fyren, som tjener flere millioner kroner i året, er frekk nok til å hevde at han med dette nettopp tar hensyn til de fattige, og han lyger videre så det renner - dersom arbeiderne avstår fra krav om å opprettholde reallønna, vil den økende inflasjonen bare bli "kortvarig".

Det blir den ikke. Dette er bare begynnelsen på marsjen  mot det svarte hullet som nettopp Jean Trichet og alle de nyliberale kompisene hans verden rundt har skapt, og den marsjen vil fortsette.

Ifølge International Herald Tribune meldte FNs matvareorgan FAO uka før jul at prisene i organets matvareindeks har økt med 40 prosent i 2007, mot 9 prosent året før. Kostnaden for de fattigste lands matvareimport har økt med 25 prosent pr. medio desember 2007: - Det er stor fare for at færre mennesker vil greie å skaffe seg nok mat, sier FAO-leder Jacques Diouf.

Ifølge FAOs oversikt falt verdens hvetelagre med 11 prosent i 2007, til det laveste nivået siden 1980. Lagrene dekker 12 ukers forbruk, langt under gjennomsnittet på 18 uker for perioden 2000-2005. Verden har nå mais for bare 8 ukers forbruk. Prisene både på hvete og oljefrø er rekordhøye. Hveteprisen har økt med 52 prosent på ett år.

Diouf henviser til en sammensatt blanding av faktorer som påvirker både etterspørsel og tilbud, hvor bruken av mat til framstilling av biodrivstoff inngår, og sier at disse faktorene er kommet for å bli.

Det samme mener Josette Sheeran, leder for Verdens matvareprogram: - Vi kan diskutere årsakene til denne utviklingen, men det som er viktig for oss, er at dette er en langsiktig trend som reverserer tiår med stadig lavere matvarepriser, sier hun i samme artikkel i International Herald Tribune.

Her hjemme veiver mediene stort sett rundt i tåka på Gardermoen.

Så med disse små forbehold - ha et riktig godt nytt år!