Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt
Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar energi
Transport
Samfunn - geopolitikk
Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin
Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk
Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

Debatt: Troll og trykkstøtte

Innlegg frå Kjell Seljelid:

Eg las med litt interesse artikkelen din om trykkstøtte på Troll-feltet i
Nordsjøen.

Eg er derimot til ein viss grad ueinig med konklusjonen din. I artikkelen argumenterer du for ei meir langsam utvinning av petroleumsressursane på norsk sokkel. Dette er eg einig i.

Når du derimot trekker slutningen at Norge burde gå for ein meir begrensa utvinning av gass frå Troll-feltet spesifikt, sit eg med følelsen av at du blandar korta. Innanfor miljøa som diskuterer oljetoppen og konsekvensane av den, har det den siste tida blitt fremma teoriar om at dei såkalla EOR-teknikkane som oljeselskapa bruker for å auke oljeutvinninga, faktisk har den bivirkning at mindre av den totale olja i eit felt kan takast opp. Eg skal ikkje her trekkja ein konklusjon om så er tilfelle, men eg påstår at dette er irrelevant i forhold til argumentet ditt.

Det ein planlegg på Troll A-anlegget er ikkje nokon form for
trykkinjekson. Det ein har planar om, er å installere fleire kompressorar for å halde trykket i rørledningen inn til land oppe. Før var det nemleg slik at reservoartrykket åleine var nok til å sende gassen inn til land.

Argumentet har derimot ein viss anvendelse i forbindelse med Troll B og C. På desse felta blir det i dag produsert olje, og denne oljeproduksjonen er avhengig av at trykket i formasjonen forblir høgt. Det har derfor vore ein viss debatt om korti ein kunne tillate seg å begynne uttak av gass frå desse delene av Troll-feltet. Statoil (som opererer gassproduksjonen på Troll A, og er største private andelseigar i Troll-feltet), har hatt ønskje om å starta utvinning no for å fylla opp den nedre delen av Langeled-røyrledningen mens ein ventar på at Ormen Lange skal setja i gang. Såvidt eg forsto, så blei dette avvist av Oljedirektoratet som gjerne vil ha opp mest mogleg olje.

Som eg sa, er eg tilhengjar av ein meir begrensa utvikling av ressursane på norsk sokkel. Men når infrastruktur først er plassert, hevdar eg at det nesten alltid vil lønne seg å kjøre anlegga for full kapasitet sjølv om ein forventar kraftig oppgang i oljeprisen. Noko anna ville vere å akseptere ein lågare EROEI-rate på den energien ein får ut av felta. Det er jo tross alt tilfelle at platformer og infrastruktur som berre blir brukt delvis, vil ha omtrent like stort energiforbruk som dei som kjører på full kapasitet. Vidare er det tilfelle at platformer er bygd for begrensa levetid. For Troll A er levetida for platforma 75 år. Den overforståande argumentasjonen er hovudargumentet mitt mot utbygging av ny eksportkapasitet for norsk sokkel: Kva viss vi sit med gassrøyr utan å ha gass å senda gjennom den.

Helsing Kjetil Seljelid

Oljekrisa.no svarar

Takk for interessant og relevant innspel. Du har tydelegvis detaljkunnskapar om Troll som eg ikkje har. Eg burde nok heller ha nytta ordet trykkstøtte i staden for injeksjon (og dette er no presisert i originalartikkelen), for hovudsaka er som du også påviser: Oljefelta på norsk sokkel er gamle, og har eit stadig aukande behov for ulike former for energikrevjande trykkstøtte, dvs. om produksjonen skal haldast oppe på eit høgt nivå. ENROEI har i aller høgste grad også med dette å gjere.

Det generelle hovudbildet er at energiutvinninga på sokkelen minkar (i alle fall oljen), mens energibruken aukar. Gassen får eit hopp neste år med Ormen Lange og Snøkvit, men deretter blir det vel etter kvart fall der òg.

Den aukande energibruken går sjølvsagt ikkje berre til trykkstøtte. Den aukande produksjonen av vatn kontra olje i gamle felt t.d. er ikkje berre eitt av dei største miljøproblema verksemda på sokkelen står framfor dei kommande åra - behandlinga av dette vatnet krev også stadig meir energi. I tillegg kjem m.a. meir produksjonsboring pr. utvunnen oljeeining, auka vedlikehald av gamle installasjonar, auka kostnader til leiting osv.

Eg er langt på veg samd med deg i at utvinningstakten på sokkelen i stor grad må styrast gjennom feltutbygginga. Likevel meiner eg at det ikkje er gjort seriøse, uavhengige utgreiingar av om andre og flatare
utvinningsparameter for produserande felt kan vere like gode og kanskje betre med omsyn titl total ressursutvinning.

Det nyttar ikkje å spørje oljeselskapa, dei vil alltid ha ein tendens til å meine at det er best å hente ut mest mogeleg fortast mogeleg. Kortsiktige, bedriftsøkonomiske vurderingar vil som regel tale for det, og sit ein midt oppe i det, er det lett å bli fanga av den logikken.

I ei slik uavhengig vurdering må andre faktorar sterkt inn i bildet, t.d.
energibruk og forureining på sokkelen og ikkje minst kva det vil bety for samfunnet på sikt at ressursen varer lenger og dermed gir oss betre tid til omstilling. Vi produserer framleis 10 gonger så mykje olje som vi nyttar sjølve. Norsk oljeproduksjon skulle aldri ha overstige 1 mill. fat/døgn, etter mi meining.

Beste helsing Jan Herdal