Tilbake til forsida

 

 

En fullskala borgerkrig
 kan meget vel blusse
 opp igjen i Tyrkia.

 

Tyrkias kurderkrig


I motsetning til hva NATO-mediene gir inntrykk av, bor de fleste kurdere i Tyrkia, der de er forfulgt og undertrykt.

 

Av Jan Herdal
Publisert 9. oktober 2014

Den rødgrønne freds-, demokrati- og klimaforkjemperen Jens Stoltenberg er i Tyrkia, muligens for å strø sand på en begynnende snikokkupasjon av nabolandet Syria, under den fantasifulle betegnelsen "buffersone".

IS truer Tyrkia? For en fantastisk kollbøtte.

De fleste har fått med seg at Tyrkia fortsatt støtter IS (Islamsk Stat), også når den vender seg mot kurderne i Nord-Syria. Ikke så rart, dette er jo opprinnelig NATOs egen hjemmestrikka terrorarmé for invasjon og ødeleggelse av Syria, som i stor grad har hatt Tyrkia som hjemmebase og oppmarsjområde. Men forklaringen er litt mer komplisert enn som så.

I motsetning til hva en kan få inntrykk av i NATO-mediene, lever de fleste kurdere i verden i Tyrkia (kart). De er landets største minoritet. Anslag varierer fra 10 til 25 prosent av landets befolkning. De er spredt over hele Tyrkia, men hovedtyngden befinner seg i øst i en del av hva kurdere sjøl betegner som Kurdistan, og som er delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og en liten flik av Syria og Armenia.

Kurderne i Tyrkia har ført en lang, hardnakket og blodig frigjøringskamp. Siden de slåss mot et NATO-regime, er deres kamporganisasjon PKK ettertrykkelig terrorstemplet av NATO, EU og USA. I 1999 fikk Tyrkia hjelp av CIA til å fange PKK-lederen Abdullah Öcalan gjennom en illegal internasjonal aksjon i Nairobi i Kenya, og føre han til Tyrkia der han fortsatt sitter fengslet.


Ferske kurderprotester i Diyarbakir, Tyrkia.

Tyrkia fører en svært blodig kamp mot hva som ifølge offisiell doktrine er landets egen befolkning, men som mange kurdere ikke er enige i. Mye av de tyrkiske grenseområdene mot Syria som er gjort til friområde for NATOs IS-hær av fundamentalistiske sunnier, er befolket av kurdere. Til nå har 21 mennesker mistet livet i de omfattende kurdiske protestene som pågår i tyrkiske byer.

Til tross for offisiell våpenhvile og fredssamtaler mellom regimet og PKK, ser vi at konflikten igjen skjerpes. NATO prøver å bruke det kurdiske kortet mot alle andre land i området enn Tyrkia, det landet der minoritetsproblemet er størst. Det er en taktikk som fort kan komme ut av kontroll. Det mer enn ulmer.

Mens det er opprettet sjølstyrte områder både i Irak og Syria, har de tyrkiske kurderne ikke fått noe som helst av regimet. En fullskala borgerkrig kan meget vel blusse opp igjen i Tyrkia.

Det er ingen tvil om hvilken side generalklakkøren står på.