Tilbake til forsida

 

 

- Når det gjelder galskap, er Tyskland i det minste
systematisk. I fjor punget skattebetalerne ut med
160 milliarder kroner for "grønn" energi som
ble dumpet for 16 milliarder kroner i markedet.
Jan Fleischhauer, spiegel.online

 

Wender seg til brunkull


Tyskland har store mengder brunkull, og akter å bruke det. Fra Garzweiler brunkullbrudd.

 

Av Jan Herdal
Publisert 2. april 2014

En dyr fiasko: Tyskland blir skitnere igjen, tross all grønn propaganda. Medvirkende er et absurd subsidiesystem, der skattebetalerne via myndighetene garanterer tre ganger dagens markedspris for vind- og solkraft. Dermed er det bare kull som er konkurransedyktig.

Også norske skattebetalere yter sitt bidrag.

Kullkraftverkene leverte over 52 prosent av strømmen i 2013. Det er høyeste andel siden 1990. Brunkull står for halvparten, og økte med 0,8 prosent. CO2-utslippene fra tysk kraftgenerering økte med 1,5 prosent. Pr. vektenhet inneholder brunkull ca. en firedel av energien i steinkull. Det gir tilsvarende økt forurensing. Brunkull er nesten torv.

Det ble da også brukt for alt det var verdt i propagandaen mot DDR, og i årene etter gjenforeningen ble brunkulldrifta kraftig redusert. Nå er den tilbake på gamle høyder. I 1990 leverte brunkullet 171 Twh. I 2013 var tallet 162 Twh, det høyeste siden gjenforeningen.

Etter Fukushima har Tyskland stengt nesten halvparten av sine atomkraftanlegg. Resten skal stenges innen 2022. Omleggingen til såkalt grønn energi kalles "Die Energiewende", og har gitt Tyskland mye god PR.

Men nå foreligger det planer om å bygge nye kullkraftverk med samlet kapasitet på 10 000 megawatt de kommende år. Mye av kullet importeres. Ti nye steinkullkraftverk med samlet kapasitet på 8 000 megawatt skal etter planene startes bare i løpet av de neste to åra. Det vil i så fall øke kullkraftkapasiteten i Tyskland med 33 prosent. Kan dette være holdbart?

Vind- og solsubsidiene kommer i 2014 til å beløpe seg til 190 milliarder kroner, tilsvarende 1800 kroner for en familie på fire. Dermed kan sol- og vindkraftprodusentene dumpe prisene. For dem spiller markedsprisen ingen rolle. Gasskraftverkene blir for dyre, og stenges ned. I 2013 sank deres kraftproduksjon med 13 prosent, til 66 Twh.

Vind og sol leverer 23 prosent av krafta til det tyske nettet. Dette kringkastes gjerne som den grønne energiens gjennombrudd. Men subsidiene deres er så store at de også er i ferd med å true lønnsomheten til det billigste alternativet, kull, og å kjøre hele kraftindustrien i grøfta.

De tyske energiselskapene er inne i sin verste krise noensinne. Landets største kraftselskap, RWE, rapporterer sitt første underskudd siden 1988, etter rekordstore nedskrivninger. RWEs tap i 2013 er i størrelseorden 25 milliarder kroner. Analytikere anslår at konkurrenten EON har tapt 8 milliader kroner i 2013, ifølge Bloomberg.

Byrået har regnet ut at tyske kullkraftverk vil tjene 70 kroner pr. Mwh, mens gasskraftverkene vil tape 160 kroner, basert på årets antatte kraftpriser.

Den tyske statsgjelda har vokst fra 60 prosent av BNP i 2002 til over 80 prosent i 2012, i norske kroner fra 7 billioner til 17 billioner. Russisk statsgjeld i forhold til BNP? 8,4 prosent i 2013.

- Når det gjelder galskap, er Tyskland i det minste systematisk, skriver Jan Fleischhauer i spiegel.online. I fjor punget skattebetalerne ut med 160 milliarder kroner for "grønn" energi som ble dumpet for 16 milliarder kroner i markedet. Det er et gap på 144 milliarder kroner. På ett år! I forretningslivet er slike avtaler forbudt, med god grunn.

For hvor blir det egentlig av disse pengene? I Tyskland som i andre land øker energifattigdommen, det vil si at stadig flere bruker mer enn 10 prosent av sin inntekt på strøm. Tallet var opp fra 5,5 millioner hushold i 2008 til 6,9 millioner i 2011. Det er anslått at 400 000 nye husstander havner i fella hvert år. Prisen på både gass, strøm og olje stiger langt sterkere enn lønna, også i Tyskland.