Tilbake til forsida

Europas energiframtid

Også britene har brukt milliarder på vindkraft de seinere åra. Pilene på denne grafen, som jeg fant på The Oil Drum, viser vindkraftas bidrag til britisk elgenerering to kalde desemberdager i fjor (gul, dessverre nesten usynlig stripe).

Av Jan Herdal
Publisert 24. januar 2011

Du syntes den siste strømregninga var drøy? Gang den med tre, og du har Europas energiframtid slik solenergien i dag prissettes av den tyske regjering.

Tyskland har begynt å kalle seg den grønne republikk. Det er blant de land i verden som satser mest på alternativ energi - i hovedsak biomasse, vind og litt sol. Andre OECD-land gjør som Tyskland, om enn i langt mindre målestokk. Landets erfaringer har en viss almenverdi.

Magasinet Der Spiegels engelskspråklige, internasjonale utgave hadde i fjor høst en lengre artikkel med tittelen Vil høye kostnader drepe Merkels revolusjon? Her fins en rekke interessante opplysninger.

Hva som f. eks. holder liv i tysk solenergiindustri er at staten garanterer leverandørene en pris på 31 eurocent pr. kWh i 20 år fra oppstart. Etter dagens kurs tilsvarer dette en "rein" strømpris på ca. kr. 2,40 pr. kWh eks. alle øvrige kostnader.

Her til lands skriker vi høyt straks den reine strømprisen eks. øvrige kostnader nærmer seg 70-80 øre. Dette er for øvrig også langt dyrere enn hva strømmen i dag koster ellers i Europa.

Produksjonskostnad for norsk vannkraft er 6-7 øre pr. kWh, og vi har mer nok av den til egen bruk, særlig om sokkelen drives med egen kraft. Hvorfor gjør norske politikere alt de kan for å omgå sannheten?

Skikkelig snodig at det bare er 22 pst. tilhengere av norsk EU-medlemskap i dette landet. Det er enda litt færre enn hva som er tilhengere av den sittende regjering.

De totale statssubsidiene til tysk solenergi har allerede løpt opp i størrelsesordenen 480 til 640 mrd. norske kroner, og staten forplikter seg altså til å subsidiere inngåtte avtaler i 20 år. Likevel bidrar solenergi bare med 1,1 prosent av de tyske kraftleveransene.

Subsidiene var vel til å bære så lenge tysk økonomi var god, og omfanget av solenergi var lite. Men smarte spekulanter har sjølsagt oppdaget dette fantastiske sugerøret inn i statskassa, og planlegger å utnytte det. På denne måten kan de bruke fortsatt billig, fossil energi til å bygge ut solkraft til mangedobbel pris. Sikker gevinst.

Eksperter spår at de tyske statssubsidiene bare til solenergi vil nå 800 mrd. kroner i løpet av kort tid, nesten et norsk statsbudsjett, om utbyggingen fortsetter som nå.

Den store "hemmeligheten" er at de gigantiske statssubsidiene av alternativ energi ennå ikke er pålagt forbrukerne. I stedet akkumuleres de som en kommende finansiell tsunami i økende statsgjeld. Tross optimistiske økonomiske toner er Tyskland i likhet med OECD-sfæren ellers nedsyltet i gjeld, og den er planlagt å øke.

Konklusjonen er omtrent som følger: Solenergiselskap av typen REC eksisterer bare så lenge OECD-medlemmene fortsetter å akkumulere statsgjeld. REC er et gjeldsbergprodukt.

Vindkraft har vist seg noe mer effektiv enn solenergi i Tyskland, men også her er det akkumulert gigantiske kostnader. Mye er gjemt i økende statsgjeld. Også tysk vindkraft må nå til sjøs, og da blir den enda dyrere.

Det første tyske vindkraftverket til havs er blitt et mareritt av tekniske problemer og kostnader, og eksperter konkluderer med at heller ikke denne energirevolusjonen vil bli "direkte rimelig".

Men, som Der Spiegel fastslår - å bygge vind- og solenergiparker er uansett ikke nok.

Strømmen skal på nettet også. EU-kommisjonen anslår at oppdatering av strømnettet i Europa aleine vil koste 4 billioner (4 000 milliarder) norske kroner. Sjøkabler er planlagt til 300 mrd. kroner.  Det vil koste ytterligere 400 mrd. kroner å kople Europa på planlagte solkraftverk i Nord-Afrika.

Problemet med både vind og sol er at det er ustabil kraft. Den må kombineres med stabil kraft. Jo større andel ustabil kraft i nettet, desto mer utfordrende styring.

Et alternativ er å lagre den ustabile krafta ved hjelp av pumpestasjoner. Kort sagt, i overskuddsperioder brukes vind- og solkraft til å pumpe vann opp i kraftmagasiner. Den tas ut igjen som vannkraft ved behov. Dyrt og ineffektivt.

Tyskland har i dag slik lagringskapasitet for 8-10 gigawatt. De grønne energiplanene vil kreve 25 gigawatt, og eksperter aner ikke hvordan alt dette skal kunne skaffes i løpet av den korte tidshorisonten.

En eneste stasjon er under planlegging. Bare den vil koste 6 mrd. kroner, og skal stå ferdig først i 2019 - om den ikke stoppes av lokal motstand.

Biomasse til energibruk? Nesten 20 pst. av Tysklands landbruksareal er allerede tatt i bruk til formålet. Priskonsekvensene av denne utviklinga er innlysende. Den tyske regjering planlegger likevel å ta 13-17-gangen innen 2050. Det påstås at råvarene skal bestå av planterester. Rein utopi.

Som Der Spiegel skriver: 250 kilo hvete er nok til å fø et menneske ett år - eller til å drive en sportsbil noen få hundre kilometer.

Den alternative energien har altfor lav netto energiavkastning til noensinne å kunne betjene de gigantiske gjeldsbergene den akkumulerer både i privat, men hovedsaklig offentlig sektor. Dette er gjeld som aldri vil kunne tilbakebetales. I dette ligger også katastrofen.

- I øyeblikket ser ikke kundene bølga som ruller mot dem. Vi står overfor økende energipriser, ifølge Hartmut Geldmacher(!), styremedlem i det store tyske energiselskapet E.on energi.

På kort sikt kan nok dette virke som er våt drøm for energiselskapseiere. Men resultatet av en slik pris-tsunami vil vært et etterspørselsdrap som vi ellers vanligvis bare ser i krigstid, og til og med direktører bør kunne forstå hva det vil bety bl. a. for skatte- og avgiftsavhengige statsfinanser.

Også de gjeldsbergene OECD-sfæren har pådratt seg har fått et omfang som kan minne om krigsobligasjoner. Etter Den 2. verdenskrigen kunne bl.a. Britannia nedbetale sin massive krigsgjeld, på størrelse med den gjelda landet i dag igjen har opparbeidet seg, ved hjelp av økonomisk vekst fyrt opp av billig fossil energi.

Den muligheten fins ikke lenger. Tvert om er energisituasjonen i dag gjeldsakkumuleringens hovedårsak. Og energisituasjonen forverres gradvis.

Det er mange som ikke har skjønt det ennå, men dette kommer i økende grad til å handle om liv og død - også på våre breddegrader.