(Januar 2006) Energiregnskap med et nettotall på "bunnlinja" er et begrep som vi i stadig økende grad vil måtte lære oss. Et eksempel: Det er lansert ideer om å bruke tømmerbasisen for Norske Skog Union i Skien til å produsere 77 millioner liter etanol årlig. Men hvor mye er egentlig igjen av dette netto, når energiforbruket i hele prosessen er trukket fra?

Av Jan Herdal

Dette er helt sikkert mulig å regne ut i detalj. Det har ikke jeg de nødvendige opplysninger for å kunne gjøre, så her skal bare nevnes noen av de viktigste elementene som må tas med i et slikt regnskap:

1. Det trengs en flåte av tunge, dieseldrevne skogsmaskiner for å felle, kviste, kappe og bringe tømmeret fram til vei.

2. Derfra trengs en tilsvarende flåte av tunge dieseldrevne tømmerbiler for å frakte råvaren til fabrikken.

3. Fabrikken vil forbruke en mengde elektrisk kraft i produksjonsprosessen.

4. Deretter vil dieseldrevne tankbiler frakte etanolen ut til bensinstasjonene, dit kundene må kjøre for å tanke.

Alt i alt kan vi fastslå at netto energitilgang til markedet blir bagatellmessig i forhold til de ca. 70 000 årlige tonn brutto. Tar vi med fabrikkens elektrisitetsforbruk fullt ut, blir kanskje regnskapet rett og slett negativt.

Nå kan det godt hende at det er samfunnsmessig fornuftig å "konvertere" en type energi som det er "overskudd" av, til en annen, som er mer etterspurt. Som f. eks. å omdanne elektrisitet til etanol som kan brukes til å opprettholde et transportsystem.

Forutsetningen er at vi ikke trenger elektrisiteten til høyere prioriterte oppgaver. Men - punkt. 3 kan altså til nød diskuteres. De andre punktene er udiskutable. Også energiforbruket som går med til å vedlikeholde de aktuelle skogsområdene (planting, tynning) må egentlig med.

Legg til at dagens etanoldrevne biler er ca. 30 prosent mindre energieffektive enn bensinbilene. Det vil si: En bil som bruker 1 liter bensin på mila, vil bruke 1,3 liter etanol. Forholdet er enda verre i forhold til diesel.

Til sammenlikning: Norge bruker for tida ca. 40 millioner liter olje - i døgnet! En etanolfabrikk i Skien som vil kreve store deler av tilveksten i en skogrik del av landet vil altså bare kunne dekke inn under 5 promille - 0,5 prosent - av landets oljeforbruk i dag. Dette tømmeret kan da ikke brukes til andre formål.

Og dette er bruttotall, før energiforbruket i prosessen er trukket fra. Etter at et energiregnskap er gjennomført, er vi nede på nesten null, om noe i det hele tatt. Et prosjekt som ikke kan vise netto energigevinst, er dødfødt. Det er dømt til evig underskudd.

En del av "alternativene" til olje og gass er energibærere, ikke energikilder. Det er ikke fossile energilagre som er bygget opp gjennom hundretusener av år, og som det bare er å pumpe opp av grunnen, med en til nå fenomenal netto på energibunnlinja.

Dette gjelder f. eks. hydrogen, som av noen lanseres som det rene, miljøvennlige framtidsalternativet.

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer som må produseres ved hjelp av et enormt energiforbruk. Ingen har så langt jeg veit satt opp et totalt energiregnskap for en slik prosess. Ingen veit om det finnes en netto i det hele tatt.

Det er ikke energibærere verden vil mangle i åra som kommer. Det er energi.

www.oljekrisa.no