|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
USA-gjeld: 300 000 000 000 000 NOK (23/3-07) Langsiktig oljepris er opp inntil den kapitalistiske verdensøkonomien bryter sammen. Kortsiktige fluktuasjoner ned er uinteressante i et analytisk perspektiv, sjøl om de kan være relativt kraftige som i vinter. Av Jan Herdal Hva vi i tillegg ser i disse dager er et inflasjonstillegg som følge av en svekket dollar. Da dagens sentralbanksjef i USA, Ben Bernanke, tiltrådte i fjor, tippet de fleste at han ville prioritere lav rente, og dermed la dollaren falle. Det er nettopp dette som nå skjer. Sentralbankens beslutning denne uka om å holde flat rente har sendt dollaren ned, og mange mener vi snart ser 5-tallet i norske kroner. Oljeprisen må stort sett reflektere det reelle forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Derfor korrigeres den raskt for dollarens løpende devaluering. Som følge av landets svekkede økonomi er sentralbanksjefens oppgave i USA i realiteten uløselig. I økende grad er det snakk om å velge mellom pest og kolera. Alle er klar over at det bare er et spørsmål om tid før det hele bryter sammen. Økes renten mer nå, råtner den gigantiske lånemassen, som i stor grad er sikret i boliger, enda mer på rot, og hele finanssystemet trues. Økes den ikke, synker dollaren som en stein, og stadig færre vil låne USA de pengene landet trenger for å holde karusellen i gang. Samlet gjeldsbeløp i USA har nådd ca. 300 billioner NOK. Det er et ufattelig beløp, som tilsvarer nesten 4 millioner kroner i gjennomsnitt pr. husstand. Bare i løpet av 2006 økte gjelden pr. husstand med 300 000 kroner. USAs samla gjeld til utlandet har økt til over 60 billioner NOK, eller tilsvarende nesten 1 million kroner pr. husstand. Hva skjer egentlig med denne gjelda når dollarens verdi synker med 10 prosent? Jo, det er som å si: - Jeg har lånt 1 million kroner av deg, men jeg akter å betale tilbake bare 900 000. For deg som långiver betyr det en av to ting: Enten slutter du å låne ut penger til slike upålitelige folk, eller så svekkes din egen økonomi så sterkt av manglende tilbakebetaling at du helt enkelt ikke lenger har penger å låne ut. Alle veit at disse gigantiske lånesummene aldri vil bli betalt tilbake. Men "aktørene" har en felles interesse av å holde det gående så lenge som overhode mulig, da konsekvensene av et sammenbrudd er enda verre. Dette er til sjuende og sist et spørsmål om energi og råvarer, og ikke penger, sjøl om bl. a. de som deler ut Nobels økonomipris later til å tro det siste. Å la seddelpressene gå varme er bare en moderne variant av å pisse i buksa. Under Hitler måtte tyskerne til slutt nærmest ta trillebåra i bruk for å kunne kjøpe et brød. Stadig flere blir klar over at energi er i ferd med å bli den viktigste knapphetsfaktoren i regnestykket. I framtida vil det helt enkelt ikke finnes oljefat nok til å betjene gjeldsberget. Hvordan saken til slutt vil bli "løst"? På klassisk vis - gjennom likvidasjoner og konkurser innen det nå globalt sammenfiltrede finans- og bankvesenet. De sparepengene folk tror de har trygt plassert i banken vil fordufte. Det er dine penger banken låner ut. Det er ikke "banken" som taper dem - det er du. Banksjefene? De har allerede sikret seg, og står på spranget til å stikke av med det som er igjen i kassen. Delt på få nok personer vil det fortsatt være en pen slant. Det er nok å se på forrige bankkrise i Norge, på 1980-tallet. Riktignok var det bankenes aksjeeiere som fikk betale den gangen, men det var på håret at også vanlige folks sparepenger gikk med. Noen få tjente fett - i hovedsak de samme banktoppene som hadde kjørt finansvesenet i grøfta, og som helt inn i det siste holdt fast ved at gjeldsberget bent fram var en velsignelse for økonomien og landet.
|
