Oljen: Tidsklemma stadig farligere

Det gambles høyt med oljeressursene på norsk sokkel nå. Tidsklemma blir stadig mer åpenbar – og farlig. Brutto skal 14 prosent av eksisterende produksjonsbase uttappes i år. Hvor mye som tilkommer er uvisst. Nettotapet kan fort bli 10 pst.

Av Jan Herdal

Etter planen skal det i år utvinnes over 140 MSm3 (millioner standard kubikkmeter) råolje på sokkelen. Det tilsvarer 14 prosent av en produserende ressursbase som ved årsskiftet var anslått til ca. 1 mrd. Sm3.

Utvinninga blir likevel over 20 MSm3 mindre enn hva myndighetene trodde for vel et halvt år siden. Oljedirektoratet bedyrer at det ikke har feilberegnet produksjonstapet som følge av utarminga av eksisterende oljereserver, som i øyeblikket er nedtappet til ca. 27 prosent av det opprinnelige.

Hovedårsakene til avviket både i 2005 og 2006 skal ifølge direktoratet være gassutblåsninga på Snorre høsten 2004 og forsinkelsene på Kristin - samt et presset riggmarked som har medført at boring av nye produksjonsbrønner er kraftig forsinket.

Noen vesentlige produksjonsøkninger fra et sterkt nedtappet Snorrefelt er vel neppe lenger å forvente. Det som skulle ha vært olje fra Kristin skal, i hvert fall i første omgang, nå leveres som kondensat. Og riggmarkedet?

Lokalt kan det vel sies at når oljedepartementet i disse dager har utlyst den største konsesjonsrunden i forhåndsdefinerte områder på år og dag vil det ikke nettopp bidra til ledig riggkapasitet i framtida.

Langt viktigere: Globalt er situasjonen ganske nøyaktig den samme som på norsk sokkel – det bores stadig mer hysterisk etter stadig mindre oljelommer. Annet sted på dette nettstedet gjengis tall som viser at i Nord-Amerika (USA og Canada) trengs det i dag 15 000 brønner for å utvinne mindre gass enn hva 10 000 greide i 2001. Utviklinga er tilsvarende for oljen.

Amerikanerne har lang erfaring med å telle rigger i arbeid, fordi de vet at dette tallet kan koples direkte til kommende oljeutvinning. Siste rapport fra WTRG Economics: USA opp 20,1 prosent, Canada opp 21,9 prosent i løpet av de siste 12 måneder.

Svinnende oljeressurser fører i den fasen vi nå er inne i ikke til mindre riggbehov. Tvert imot – det vil, som vi ser på norsk sokkel, kreves stadig flere rigger i arbeid bare for å opprettholde produksjonsnivået.

Det tar 3-4 år å bygge en borerigg, og den koster allerede hundrevis av millioner kroner. Skvisen vil etter alt å dømme bli stadig mer merkbar, både hva gjelder kapital, råvarer, energi og kompetanse til å bygge dem. Kostnadene vil trolig gå rett til værs – og det vil globalt i første omgang være omtrent samme oljemengde, etter hvert mindre, som skal bære dem.

Anslagene over hvor mye ny oljereserver som tilkommer produserende basis på norsk sokkel i 2006 er høyst usikre.

Alt som kan koples på av nye ressurser til produserende base i år befinner seg trolig i posten "godkjent og besluttet utbygd" i oljedirektoratets ressursregnskap. Den posten utgjorde totalt 117 MSm3 pr. 31/12. La oss si at de greier 40 MSm3 av disse i år. Da blir nettotapet av reserver bare i år 100 MSm3, eller 10 pst.

Mulig scenario: Med fortsatt, og kanskje økende skvis på riggmarkedet, kan gjenværende, produserende reservebasis på norsk sokkel bare i løpet av de kommende 3-4 år lett nedtappes til 600-700 MSm3.

Da er hele bildet radikalt endret, og det vil trolig være irreversibelt. Hvor mye olje kan utvinnes av en slik basis? Kanskje halvparten så mye som i dag. Ei tid. Snøballen vil rulle stadig raskere.

Halvparten så mye olje skal betale økte kostnader. Det er mer enn ei dobling pr. fat. Hvor mye blir det da igjen til statskassa, og til å drive utviklinga videre enda noen år – inntil den stopper av seg sjøl? Snart kan ikke all verdens oljeprisøkning dekke inn denne nedadgående spiralen.