|
På dette nettstedet: |
Følgende innlegg ble sendt VG 8. juli som svar på en artikkel om biodrivstoff av Erik Solheim og Jonas Gahr Støre 7. juli. Det skal i all rettferdighet sies at jeg 18. juli - 10 dager seinere - mottok et tilbud om å kutte ned innlegget. Her er artikkelen for de som kan være interessert i å danne seg et bilde av hvordan en reell debatt om biodrivstoff kunne ha artet seg i norske medier:
Fem fat etanol erstatter ett fat olje Det er skremmende å se hvordan de såkalte "rødgrønne" politikerne Erik Solheim og Jonas Gahr Støre i VG haster med å lansere nye illusjoner i biodrivstoffdebatten straks de gamle er avslørt, slik det skjer i et innlegg i VG lørdag 7. juli. VG er den avis som her i Norge har bidratt mest til å presentere realitetene i den omfattende internasjonale debatten om biodrivstoffets ressursmessige begrensninger og økonomiske og sosiale skadevirkninger, noe redaksjonen har all ære av. Disse er nå såpass grundig belyst og avslørt at Solheim og Støre ikke våger å benekte dem lenger. En kan jo spørre seg hvorfor de som må forventes å gå i spissen ikke har "skjønt" dette før nå? Men siden biodrivstoff er eneste halmstrå i deres forestillingsverden, lanserer de straks nye luftslott. Nå er det "andre generasjon" som skal redde den vestlige verdens livsstil, bestående av sprit fra tremasse. Dessuten er det i framtiden stengel og blader av maisplanten som skal utnyttes til etanol, slik at selve maisen fortsatt kan benyttes til menneskeføde. Dette sjarlataneriet som egentlig er hentet rett ut av Bush-administrasjonens politikk er på energiens område omtrent på høyde med det pinlige forsøket i FN på å bevise at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og det er for lengst avvist av seriøse forskere. 80 prosent av verdens totale energiforbruk kommer fra fossile energikilder. Av det utgjør bare oljeforbruket 85 mill. fat pr. døgn. Det er to hovedårsaker til at bioenergi aldri vil kunne erstatte mer enn en brøkdel av dette, og de må sees i sammenheng: 1. De ressursmessige begrensingene. Pkt. 1 er bra belyst også i artikler i VG. I øyeblikket går ca. 30 prosent av USAs totale maisproduksjon til etanol, men det dekker bare ca. 2-3 prosent av energiinnholdet i landets drivstofforbruk. Pkt. 2, netto energiavkastning, synes å være et nærmest ukjent begrep i Norge. Dessverre er det ikke slik at 1 fat etanol erstatter 1 fat olje. Selv om det blir stadig mer energikrevende også å utvinne olje, er det rimelig å anta at 8 av 10 fat fortsatt når fram til forbrukeren. Vi er på ganske trygg grunn om vi sier at energi tilsvarende ca. 2 fat går med i framstillings- og distribusjonsprosessen. Seriøse forskere hevder at netto energiavkastning av bioenergi er tilnærmet null, dvs. at det i praksis bare er snakk om omdanning av annen type energi, som i globalt gjennomsnitt altså til 80 prosent er fossil. USAs energidepartement presenterte i sin tid en undersøkelse som viste at landets etanolproduksjon gir ca. 20 pst. netto energiavkastning. Om vi tar dette for god fisk, vil det si at av 10 fat når 2 fram til konsum. Energi tilsvarende 8 fat går med å framstillingsprosessen - omtrent nøyaktig det motsatte av netto energiavkastning fra oljen. Sagt på en annen måte: Det trengs 4 fat etanol for å erstatte 1 fat olje til konsum. Legg til at en etanoldrevet bil har ca. 30 prosent høyere drivstofforbruk enn en bensindrevet, og enda mer i forhold til diesel, og vi kan nok trygt anta at det trengs 5 fat etanol for å erstatte 1 fat olje. Her må det åpenbart hogges mye regnskog, ikke bare på planeten Tellus, men trolig på et par hundre planeter i tillegg, Solheim! Det er på høy tid å innse at dagens globale energiforbruk ikke er bærekraftig, verken ut fra en ressurs- eller miljømessig synsvinkel, og ta debatten med det som utgangspunkt. Det pågående illusjonsmakeriet vil før eller seinere få katastrofale følger. Jan Herdal
|
