Hvis noen for 20 år siden hadde hevdet at det ville være en god idé å bygge kraftverk som står stille tre firedeler av tida, ville de fleste ha trukket på smilebåndet.

Men utarmingen av de såkalte "fossile" energiressursene går sin gang, og i dag propaganderes vindkraft katastrofalt nok som et aktuelt "alternativ" i alle kanaler.

Det er 8760 timer i et normalår. Ifølge siste produksjonsstatistikk fra NVE går norske vindkraftverk i gjennomsnitt snaut 2300 timer pr. år, det vil si ca. 1 av 4 dager. Det verste er at dette er "bra" i internasjonal sammenheng. I Tyskland går vindturbinene i gjennomsnitt 1750 timer pr. år. Det er 1 av 5 dager.

Vindkraftverk har dessuten en lei tendens til å stå stille når de trengs som mest. Ekstreme kuldeperioder kommer ofte med stillestående vær. Erfaringer fra England viser at under siste vinters langvarige kuldebølge bidro landets rådyre vindkraftverk knapt nok med strøm i det hele tatt.

Det betyr at av hensyn til energisikkerheten vil vindkraft uansett aldri kunne bli noe annet enn et beskjedent supplement i et nettverk som får hovedleveransene sin fra stabile kraftverk av typen vann-, kull-, gass- eller atomkraftverk.

Det skal vi være glade for. Vindkraft er i realiteten så dyr at vi vil måtte kutte energiforbruket vårt til en tredel av dagens, dersom reallønna står stille og vi ikke kan eller ønsker å flytte forbruk fra andre områder.

En energiforsyning som i vesentlig grad baseres på vindkraft vil f. eks. bety at vi like godt kan hive ut alt av kjøleskap og frysere fra hjemmene våre, samt kjøle- og frysediskene i matvarebutikkene. Matvaredistribusjonen vil bli satt 50 år tilbake i tid.

Et norsk hushold basert på vindkraft har lys, varme, varmt vann, varm middag og tv en av fire dager, eller ca. 3 måneder i løpet av ett år. Med reelle vindkraftpriser er det vel omtrent hva vi vil ha råd til også.

Vindkraftverk er så lite effektive at en økonomi basert på dette ikke vil ha overskudd til å fornye vindkraftparken. Den utbyggingen vi har sett av vindkraft de seinere åra er bare mulig så lenge det fins nok effektiv og billig "fossil" kraft å gjøre det med.

NVE fastslår i rapporten at: "Årsproduksjonen er lavere enn det en kunne forvente ut fra beregnede vindforhold i 2009 og kraftverkseiernes egne anslag for normalproduksjon. Kraftverkenes tilgjengelighet er også noe lavere enn det som er lagt til grunn for normalproduksjonen."

Sagt i klartekst: Vindkraftverkene holder ikke en gang hva de lover.

NVE anslår at vindkraft i 2009 utgjorde 0,8 pst. av norsk elproduksjon i et normalår, tilsvarende snaut 1 TWh. Det erklærte politiske målet på 3 TWh i 2010 er med andre ord hinsides rekkevidde.

Av statistikken framgår at 13 prosent av turbinene til enhver tid er ute av drift for vedlikehold og reparasjoner. Å reparere en vindturbin er ingen billig sak. Det går både på dyre komponenter, frakt/tilgjengelighet og krav om spesialistkompetanse.

Her er et eksempel på driftsproblemer til havs.

Kostnadsestimatene for vindkraft er så gjennomsyret av propaganda, vinkling og politisering at de stort sett er verdiløse. For landbasert vindkraft i Norge er det vanlig å operere med produksjonskostnader på 60-70 øre. pr. kWh. Tilsvarende kostnad for vannkraft er 6-7 øre, ca. en tiendedel.

Når vannkrafta kommer fram til forbrukeren, koster den oss likevel 50-60 øre pr. kWh. En tidobling etter alle påslag. Skulle vindkrafta gå gjennom samme "verdikjede" med relativt samme kostnadspåslag ville den koste oss 6-7 kroner pr. kWh, tilsvarende ei årlig strømregning på 140 000 kroner før nettavgift og offentlige avgifter!

Slike regnestykker blir bare teori. Men en tredobling av kraftprisen synes å være et rimelig kvalifisert anslag.

Ifølge dn.no har regjeringa - til nå - punget ut med totalt 511 mill. kroner i støtte til prosjektet Høg-Jæren Energipark, som ifølge eierne skal levere strøm til 12 000 husstander, trolig et meget optimistisk anslag, å dømme etter de faktiske driftsresultatene for vindkraftverk som er omtalt over.

Propagandistene snakker gjerne litt vagt om at det koster 8-10 mill. kroner å bygge en vindturbin, men her ser vi altså at bare statsstøtten beløper seg til nesten 16 mill. kroner for hver av de planlagte 32 turbinene - og noe egenandel er vel også lagt inn?

Nedskrivingen av et vindkraftverk er på 20 år. Det tilsvarer ei årlig statsstøtte på 2000-3000 kroner for hver husstand over kraftverkets antatte levetid. Varig effekt i disse 20 åra antas å bli 8 årsverk. Disse koster da staten over 3 mill. pr. år.

Det er kanskje ikke så rart at staten nå synes å avskrive vindkraft på land i Norge.  Det kan føre til at vindkraftproduksjonen går ned i stedet for å øke de kommende åra, da utrangerte kraftverk stadig tas ut av drift. Uten statsstøtte blir det knapt bygget et eneste nytt vindkraftverk.

I årets statsbudsjett er det bare bevilget 40 mill. kroner til utvikling av vindkraft til havs. Også dette er trolig bare et avlat for å komme seg ut av galskapen, for vindkraft til havs er enda mer urealistisk. I en fersk rapport fra i sommer prøver NVE så godt de kan å lyge kostnadene for havkraftverk ned til 1 krone pr. kWh, men medgir at tallet er usikkert og meget vel kan bli langt høyere.

Strøm fra vindkraftverk til havs blir i beste fall dobbelt så dyr som strøm fra vindkraftverk til lands, som igjen koster 3 ganger så mye som strøm fra vannkraft. Og denne prisen skal et Europa på konkursens rand betale?

Det er en kjent sak at realfagskompetansen i Norge er i en katastrofal tilstand. Likevel må det fortsatt finnes et stort antall fagfolk rundt om i landet med regnekunnskaper nok til å se at dette bærer galt av sted.

Hvorfor holder de kjeft?