Tilbake til forsida

 

 

Det er lite sannsynlig at
Norge vil klare å produsere
mer enn 70 milliarder
kubikkmeter gass om 10 år.

 

Norsk gassutvinning


Shell-opererte Ormen Lange er Norges nest største produksjonsfelt av gass. Gassen tas i land i Nyhamna i Møre og Romsdal, og selges til England. Med dagens produksjonsnivå har feltet en gjenværende levetid på vel 7 år. (Foto: Shell/Alice Bergfall)

 

Av Kåre Wahl
Publisert 16. april 2015

Det følgende er en oppdatering av tidligere artikler basert på Oljedirektoratets tall for 2014. Da har jeg tatt utgangspunkt i følgende:

1. Oljedirektør Bente Nyland har sagt at «med dagens produksjon kommer det til å gå bratt nedover etter 2020».

2. Kjell Aleklett er professor i fysikk og globale energisystemer ved universitetet i Uppsala. Han og hans kolleger har med tall fra Oljedirektoratet regnet på norsk gassproduksjon framover. De kommer til at den vil nå en topp mellom 2015 og 2020. Deretter vil den falle raskt.

3. Professor Johan Petter Barlindhaug sa etter at feltene Gro og Dalsnuten hadde skuffet, at «det er svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder kubikkmeter om 10 år».

Hvordan passer Oljedirektoratets siste tall inn i dette bildet?

Det var 63 felter i produksjon i 2014. De leverte en salgsproduksjon på 108,8 milliarder kubikkmeter og hadde et restvolum på 1317 milliarder kubikkmeter. De to største feltene Troll og Snøhvit peker seg ut.

Troll har et restvolum 926 milliarder kubikkmeter og en produksjon på 29 milliarder kubikkmeter. Det gir en levetid på 32 år. Det andre feltet er Snøhvit. Det har et restvolum på 189 milliarder kubikkmeter og en produksjon på 5,2 milliarderkubikkmeter. Det gir en levetid på 36 år. Med et felts "levetid" forstår jeg her feltets restvolum ved slutten av 2014 delt på feltets produksjon det året, dvs. forholdet mellom reserver og produksjon (r/p). Begrepet er ikke fullgodt, men det gir en pekepinn.

Disse to feltene har 61 pst. av gassreservene i de produserende feltene på norsk sokkel og 31 pst. av produksjonen. I tillegg har de desidert lengst levetid.

På den andre sida av skalaen finnes det 30 felter med et restvolum mindre enn 1 milliard kubikkmeter. Samlet produserte de 7,2 milliarder kubikkmeter i 2014. Om 5 år vil de måtte være borte eller ha en ubetydelig produksjon.

Mellom her finner vi det tredje største gassfeltet, Ormen Lange. Det har et restvolum på 143 milliarder kubikkmeter og en produksjon på 20 milliarder kubikkmeter. Det gir en levetid på 7 år.  De følgende feltene har en levetid på mindre enn 7 år. Åsgard med 6,6 år, Kvitebjørn med 5,3 år, Gjøa med 6,4 år, Vega med 7,4 år, Statfjord med 6,3 år, Marulk med 4,8 år, Kristin med 5,5 år, Morvin med 3,8 år, Trym med 5,0 år og Atla med 3,4 år.

Til sammen produserer de 47,9 milliarder kubikkmeter. Tar vi med de 7,2 fra de små feltene blir det 55 milliarder kubikkmeter. Det vil si at om 7 år er produksjonen fra dagens produserende felter blitt halvert til 55 milliarder kubikkmeter.

Hva kommer så til av produksjon fra nye felter de kommende 7 år?

Det er 10 gassfelter som har fått godkjent sin PUD, sin Plan for utvikling og drift. De inneholder 108 milliarder kubikkmeter. Videre er 19 felter i en planleggingsfase. De inneholder 97 milliarder kubikkmeter. Videre har Oljedirektoratet en oversikt over 32 felter hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. De inneholder 132 milliarder kubikkmeter. Til sammen blir det 337 milliarder kubikkmeter. Det utgjør 19 pst. av dagens totale restvolum på 1814 milliarder kubikkmeter.

Hvor mye disse feltene vil bidra til produksjonen i kommende 7-års periode, er umulig å svare på. Når kommer de i produksjon, hvor raskt vil de tømmes?

De 10 feltene med PUD vil helt sikkert starte i løpet av få år. Men hvor mye de vil produsere er et åpent spørsmål. Ut fra tilfeldige avisartikler kan jeg gjette på at de til sammen kanskje vil gi en årsproduksjon på 8 milliarder kubikkmeter. Dermed er vi oppe i en produksjon på 63 milliarder kubikkmeter.

Om noen av de 19 feltene som er i en planleggingsfase kommer i produksjon er vel tvilsomt, det skal søkes om PUD og de skal bygges ut.

Med forbehold for usikkerheten i det foregående vil jeg konkludere med å si med Barlindhaug at «det er svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder kubikkmeter om 10 år».

Totalt gassuttak er større enn salgsproduksjonen. Ifølge OD går en fjerdedel av gassen som hentes opp fra reservoarene med til fakling, til gassturbiner (170 på norsk sokkel), til motorer og til trykkstøtte ved oljeutvinning. Det betyr at den «produksjonen» jeg har brukt over for å regne ut levetider, egentlig er for liten og det igjen betyr at levetidene er blitt for lange.

Desto vanskeligere blir det å greie 70 milliarder kubikkmeter om 10 år.


Salgsuttak av norsk gass i perioden 2000-2014.