Tilbake til forsiden

 

Hva vet vi
egentlig om mulighetene
på norsk sokkel?

 

Leteresultater


West Hercules i Barentshavet (Foto: Statoil)

 

Av Kåre Wahl
Publisert 9. april
2016

I 2015 har det vært krig på det globale oljemarkedet. Den har ført til et dramatisk fall i oljeprisen.  Men pussig nok har letevirksomheten på norsk sokkel ligget på samme nivå i fjor som de foregående årene. Det kan ha sammenheng med at staten refunderer 78 pst. av oljeselskapenes utgifter til leting på et felt før de eventuelt begynner å tjene penger på et funn.

Når et funn gjøres, kunngjøres resultatet av Oljedirektoratet. Det gis som et intervall for å antyde usikkerheten. Jeg har av praktiske grunner bare brukt midtpunktet når jeg har regnet ut summen av flere funn i et havområde. Videre vil boring av avgrensningsbrønner føre til at tallene justeres noe. Det er et mylder av tall, men i all hovedsak mener jeg at tallene under gir et riktig bilde av hva man har funnet av olje og gass på norsk sokkel de siste årene og ikke minst hvor funnene er gjort.

For å kunne vurdere tallene mens man leser kan man ha i bakhodet at Snøhvit inneholder 190 milliarder kbm. gass og Goliat inneholder 30 millioner kmb. olje.

I 2012 ble det boret 26 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 14 brønner. 10 av dem var tørre. De 4 andre inneholdt 29 millioner kbm. olje og 22 milliarder kbm. gass.

I Norskehavet ble det boret 8 brønner. 6 av dem var tørre/ulønnsom. De 2 andre inneholdt ingen olje, men 11 milliarder kbm. gass.

 I Barentshavet ble det boret 4 brønner. 2 var tørre/ulønnsomme. De to andre inneholdt 45 millioner kbm. olje og 11 milliarder kbm. gass.

I 2013 ble det boret 43 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 18 av dem var tørre. De 6 andre inneholdt 32 millioner kbm. olje og 2 milliarder kbm. gass.

I Norskehavet ble det boret 11 brønner. 4 av dem var tørre. De 7 andre inneholdt 15 millioner kbm. olje og 18 milliarder kbm. gass.

 I Barentshavet ble det boret 8 brønner. 4 av dem var tørre/ulønnsomme. De 4 andre inneholdt 55 millioner kbm. olje og 17 milliarder kbm. gass.

I 2014 ble det boret 45 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 15 av dem var tørre. De 9 andre inneholdt 12 millioner kbm. olje og 7,5 milliarder kbm. gass.

I Norskehavet ble det boret 8 brønner. 3 av dem var tørre. De 5 andre inneholdt 19 millioner kbm. olje og 13 milliarder kbm. gass.

I Barentshavet ble det boret 13 brønner. 6 av dem var tørre. De 7 andre inneholdt 32 millioner kbm. olje og 26 milliarder kbm. gass.

I 2015 ble det boret 40 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 15 av dem var tørre. De 9 andre inneholdt 8,4 millioner kbm. olje og 12, 4 milliarder kbm. gass.

I Norskehavet ble det boret 14 brønner. 8 av dem var tørre. De 6 andre inneholdt 8,5 millioner kbm. olje og 19 milliarder kbm. gass.

I Barentshavet ble det boret to brønner. Begge var tørre.

Det som er påfallende ved disse tallene, er det store antallet tørre brønner i Nordsjøen og Norskehavet. Og, hvis man kan se alle funnene som inngår i summene, er det påfallende hvor små de aller fleste funnene er. Uten Johan Sverdrup hadde det sett stusslig ut i Nordsjøen. Man skal være forsiktig med å ekstrapolere disse tallene inn i framtida, men hvis tendensen de viser varer ved, lover de ikke godt.

I Barentshavet ser det bedre ut. Oljefeltene Johan Castberg, Wisting Central, Gotha, Alta og Goliat er relativt store, større enn feltene omtalt over i Nordsjøen og Norskehavet. Det er følgelig forståelig at oljenæringens øyne rettes mot Barentshavet. Gassfunnene utenom Snøhvit er mer beskjedne.

Det knytter seg spesiell interesse til det østlige Barentshavet siden det stort sett er ukjent område. Men man kan merke seg at de to østligste brønnene som er boret på norsk sokkel, begge var tørre.

Vet vi så intet mer om mulighetene i Barentshavet uten å måtte bore?

Oljedirektoratet foretok i 2013 en seismikkundersøkelse i Barentshavet sørøst inn mot russegrensa. Området er 44 000 kvadratkilometer. Undersøkelsen konkluderte med at man der kunne forvente å finne 1,5 Goliatfelt med olje og et Snøhvitfelt med gass. Det er ikke mye å rope hurra for.

Videre skrev professor på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, Jan Inge Faleide, i forskningsmagasinet Apollon i 2011 at man var sikre på at det for fem til ti millioner år siden var gode olje- og gassfelter i det sørvestlige Barentshavet.

Men så kom istidene. Da ble et én til to kilometer tykt lag med sedimenter skrellet bort. Dermed ble trykket mindre, gassen utvidet seg og presset mesteparten av oljen ut av feltene.

Det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal si noe om hva som skjuler seg under Barentshavets bunn.