Tilbake til forsida

 

 

«Naturens Ressourser skulle disponeres
ut fra en langsiktig og allsidig Betraktning,
der ivaretar denne Ret også for Æfterslegten».
Grunnlovens paragraf 110b

 

Uansvarlig ressurspolitikk


Gassen fra Snøhvit omdannes til LNG på Melkøya utenfor Hammerfest. Med dagens ressursuttak varer gassen i 40 år, et rimelig langsiktig tidsperspektiv i oljevirksomheten. Noen mener det er for lenge.

 

Av Kåre Wahl
Publisert 16. august 2014

Gassco er et heleid statlig selskap som har ansvar for sikker og effektiv transport av all gass fra norsk sokkel. Dette selskapet har nå gjennomført en studie om hvordan man skal få gass ut fra Barentshavet. Rapporten drøfter to alternativer.

Det ene er bygging av rørsystem som knytter an til rørledningene lenger sør. Det andre er utvidelse av produksjonen av LNG på Melkøya, det mye omtalte Tog 2. Rapporten gir ikke noe entydig svar på om man skal velge det ene eller andre. Men en leder i Finnmark Dagblad i sommer konkluderer med «Ja takk, begge deler».

Bakgrunnen for rapporten er at norsk gassproduksjon vil falle bratt etter 2020. Det er Nordsjøen og Norskehavet som er på nedtur. Derfor vendes øynene mot Barentshavet. Det ønskes at ledningsnettverket er på plass i 2022. Pr. i dag er det ikke funnet så mye gass at bygging av et nettverk er økonomiske forsvarlig.

Gassco mener at hovedrøret bør ha en dimensjon på 42 tommer. Det er samme dimensjon som Langeled (ledninga fra Ormen Lange til Easington i England) har. Den har en kapasitet på ca. 26 milliarder m3 gass i løpet av et år. Hvor mye er det?

Snøhvit har nå et restvolum på ca. 200 milliarder m3. Det vil si at det vil ta knapt 8 år for å tømme feltet hvis det blir knyttet til et slikt rør.

Hvor mye gass er det da funnet som kan puttes inn i dette røret? I Gasscos rapport er det ramset opp 10 felter med til sammen 200 milliarder m3.

Blant de 10 står Snøhvit som altså har 200 milliarder m3 alene.  Siden de 9 andre ikke er helt tørre må det være noe feil her.  For i rapporten står det også at «volumer planlagt produsert gjennom det nåværende toget på Melkøya, i perioden 2014 til 2032, er ikke inkludert i ressursbasen».

For meg er dette abrakadabra. Men jeg forstår det slik:

Snøhvit produserer årlig 4,5 milliarder m3. I de 18 år fram til 2032 vil det da bli produsert 80 milliarder m3. Dette vil gå som normalt. Men resten, 120 milliarder m3, synes å være tatt med i ressursbasen til røret, det vil si de skal inn i røret og ikke bli til LNG. Forrige gang rørdiskusjonen var oppe, ble det også nevnt at man kunne lede Snøhvitgass inn i røret i påvente at man fant gass andre steder. Hvis det er det som er tanken her, så er det en forbrytelse mot Hammerfestsamfunnet. Når Finnmark Dagblad også blander et Tog 2 opp i dette, blir det bare helt meningsløst.

Av andre rariteter vedrørende denne ressursbasen er at Norvarg og Ververis står oppført i lista på 10, men i en fotnote står det at de likevel ikke er tatt med ressursbasen for røret fordi de ikke er økonomisk lønnsomme. Mer kan sies om det, men jeg lar det bero.

I FDs leder står det ingen tall. Det samme gjelder andre artikler om samme emne. I rapporten er det også sparsomt med tall.

For egen regning har jeg summert opp det som i følge Oljedirektoratet er av gassfunn i Barentshavet fra og med 2011 til i dag. Summen blir 34 milliarder m3 (jeg har brukt gjennomsnittsverdier for de enkelte funn, og Norvarg er ikke med). Før den tid ble det funnet 24 milliarder m3, til sammen 58 milliarder m3. Alt dette er små felter spredt histen og pisten. Om det er lønnsomt å knytte alle disse til hovedrøret med tilførselsrør, vet ikke jeg. Uansett er det bare nok til å holde røret i drift i 2 år.

Gasscos rapport inneholder 5 scenarier om nye funn fram til 2018. To av dem opererer med en økning på 60, ett på 200 og to på 440, alt i milliarder m3. I de 3,5 årene jeg nevnte over, ble det funnet 34 milliarder m3. I 2013 ble det solgt 108,7 milliarder m3.

Jeg har ikke glasskule og skal ikke kommentere disse scenariene ut over det at det tydeligvis er stor usikkerhet knyttet til dem. Jeg har over forholdt meg til det jeg tror er fakta pr. i dag. Gassco må gjerne starte planlegging straks, men det er ressurser og økonomi som avgjør hva som kan virkeliggjøres i framtida.

Men jeg har en konklusjon: La Snøhvit være i fred! Gassen der skal bli LNG, og den skal ikke inn i noe rør!

For øvrig, siden man har det så travelt, vil jeg igjen minne om Grunnlovens paragraf 110b: «Naturens Ressourser skulle disponeres ut fra en langsiktig og allsidig Betraktning, der ivaretar denne Ret også for Æfterslegten».